Lapskaus, planer og minner

 

 

 

 

 

Søndagsettermiddagen pusser seg opp til finvær. Jeg pusser meg opp til innsats.

 

 

 

 

 

Men først må jeg nyte å være hjemme.

Nå har jeg hatt et døgn hjemmefra.

Som kjent kommer en dag med høye hurrarop og all normalitet tilbake.

Jeg har litt problemer med dagen i år, som jeg kanskje deler en annen gang.

 

 

Da sønnen foreslo å dra ut i skogen var jeg med på den tanken.

Men så har jeg moren min som sitter fast i slik det har vært. Tror hun og far en gang var med på 17. mai da vi bodde i Orkdal.

Muligens de var i Oslo en gang, i hvert fall er de der 19. mai da det første barnebarnet ankommer verden et annet sted i Norge.

 

Nybaka besteforeldre på Norsk Folkemuseum i -86

 

Lapskausen i ungdomshuset i bygda de bodde i var å foretrekke.

 

Etter jeg flytta hit og barna var ferdig med grunnskolen, ble det ofte til at jeg kjørte dem til ungdomshuset etter far hadde levert fra seg sertifikatet 89 år gammel.

Eller jeg møtte resten av gjengen min og vi gikk ut for å spise.

 

I år har jeg ikke ønska å være organisator.

Mor følte seg muligens litt forlatt i dette. Men da minste søsteren min sa at hun kunne ta med seg mor til lapskausen og ungdomshuset, trudde jeg en stund ting hadde falt så plass.

I mellomtida hadde jeg lovet henne å være med på butikk for handling av klær.

 

Nå er moren avhengig både av stokk og støtte, søsteren min har MS og kjører både høy bil og elektrisk rullestol, altså ikke så god støtte for andre. Tror mor fant ut at det kunne bli utfordrende, så hun bestemte seg for å være hjemme. Hun har heller ikke vært i store folkemengder i senere tid og immunapparatet er sikkert ikke helt tipp topp. Så en avgjørelse til å forstå.

Men klær ville hun se på.

Mor er interessert i klær. Så i går tok jeg henne med til kommunens klesforretning.

 

Mor hadde en stor stund.

Jeg drog klær av og på til jeg kaldsvetta. Lykkelig forlot mor butikken med ikke mindre enn tre overdeler og et par ting til.

Jeg hadde lovet å lage oss noe godt til kvelds, se på ESC og at jeg overnatta.

Etter og ha mekka sammen en pai hadde jeg laga kaos på mors sitt kjøkken, da var alt av kapasitet oppbrukt. Mor liker å ha orden på kjøkkenet sitt. Så i dag kom jeg meg opp før henne og fikk rydda og vaska. Etterpå hadde vi en lang frokost der jeg fikk pensa inn på yndlingstemaet mitt; folk, aksept for ulikheter, konsentrere seg om seg om sin egen utvikling, være klar over at en vet bare akkurat sine erfaringer, ingen andre sine osv.

Tror hun også liker å få lov til å være akkurat den hun er. Og tror også hun liker disse samtalene, bare hun får snakke noe slekt også inn i mellom.

Slik at vi begge hadde en koselig stund.

 

 

Men så måtte jeg hjem. Sjøl om plana er å være ute, så er det greit at det er litt hyggelig inne i huset også. På festdagen vi har foran oss.

Ellers vurderer jeg om vi skal ta med oss mat for en felles 17-mai frokost sammen med mor først.

Noen kommer hit i morgen kveld og noen på selve dagen.

 

 

Jeg måtte også innom kontoret en tur da jeg var på tur hjem, var en tidsfrist i dag jeg nesten hadde glemt.

Jeg glemte også å sette på varmen på stua før jeg kjørte, så her er det ikke varmt. Men et pledd gjør susen.

 

I hvert fall begynner planene å sette seg for de første dagene. Både i morgen, tirsdag og muligens onsdag.

 

Men akkurat nå er det godt å sitte under pleddet, hamre på tastaturet mens jeg ser fjella på andre siden av fjorden fargelegges av sol.

Og så har jeg kjøpt planter for å plante ut i krukker, derfor må jeg i gang om litt.

 

 

Nyt søndagen din.

 

 

 

♥

 

 

 

En fri fugl

 

 

 

 

Jeg har så mange temaer jeg vil skrive om. Og hva skjer da? Ja, hva skjer…

 

 

 

 

 

Da mister jeg evnen til å skrive.

Ikke som i skrivesperre.

Sannsynlig legger jeg på meg et MÅ til, og da stopper det opp.

For livet mitt består av alt for mange må’er.

 

Hvis jeg stiller meg et spørsmål.

Ett spørsmål.

 

– Hva ville jeg gjort om jeg ikke hadde en enda må?

 

Sannsynlig blir jeg svar skyldig.

Så jeg må spørre en gang til-.

 

– Hva om jeg ikke hadde noe jeg måtte?

 

Tror jeg vil ha stilt et motspørsmål;

– Hva med økonomi?

 

OK, det kommer også under må’ene.

Helt fri med andre ord…

 

– Hva da?

 

“Tror kanskje jeg først vil ha satt meg under et tre, i lotusstilling, om jeg fikk det til.

Bare sittet der og ha hørt, hørt på bladenes rasling.

Litt vind i løvverket, kanskje… For det har vært sommer.

Og så skulla jeg tømt hodet for alle tanker.

 

Etterpå, når jeg hadde sittet lenge nok, skulle jeg reist med og strekt på meg.

Før jeg bare har ruslet rundt i omgivelsene og bare sett.

Sett på alt som var i rundt meg, lyset, skyggene, sola som blinka gjennom løvverket.

Lydene av fuglene og surringa av insekt.

Bare sett og vært en del av det jeg så.“

 

 

Det tror jeg.

 

 

Først.

 

 

En god og meditativ tankeøvelse.

 

 

Så må jeg over på neste tanke.

Det jeg må.

For jeg er ingen fri fugl.

Men jeg har en fri dag.

 

Som jeg har brukt til å gå gjennom økonomi.

 

For jeg bruker for eksempel mye vipps på moren min og så glømmer jeg av å føre tilbake til meg sjøl.

I dag har jeg prøvd og bli à jour, samtidig som jeg har lovet meg sjøl å være mer etterrettelig.

En husker ikke alt-.

Sjøl om jeg har prøvd å skrive opp, så blir det likevel en jobb å finn ut av.

 

Lovet meg sjøl altså, å unngå dette.

Krever så mye i etterkant og det går for mye tid.

 

Så er det handling.

Som i å dra til en butikk.

Må innom apotek, derfor blir det tettstedet i nabokommunen og nabofylket.

Handelslekkasje med andre ord.

Etter det rydding, helst massiv.

 

Det er mange må’er uasett hvor jeg snur meg.

Jeg er ingen ‘fri fugl‘.

 

 

Hva har du vil ha gjort om du var en ‘fri fugl‘?

 

 

 

♥

 

 

 

Det skjer alltid det samme

 

 

 

Alle dager ender. Uansett. Det blir alltid kveld. Igjen og igjen.

 

 

 

 

 

Nå har det skjedd nok en gang.

Det har blitt kveld.

 

Har det vært dag?

 

Jeg har hatt ‘snor i nasen’ gjennom dagen, og den snora dro.

 

På tur hjem ser jeg tilfeldig kontorlokaler til utleie.

Det var annonsert på plakater utenfor.

Jeg kjente jeg ble kvalm.

Hvorfor skal man alt dette, jeg var så lei og oppbrukt.

 

 

Ni timer på jobb er i overkant på en dag.

Spesielt når en ikke er hundre prosent lengre.

 

Og jeg var ikke hundre prosent etterpå, jeg skulle slå inn jordbær på på sjølbetjente kassa da jeg var innom butikken.

Jeg ser ikke der jeg skal trykke og tilkaller betjeninga.

Den var der. Rett foran meg, rett i synsfeltet.

 

Så du skjønner tegninga…

Det er slikt jeg ikke skal.

Det er bare alt for dumt.

Men jeg har ikke så mange andre muligheter så lenge jeg står i dette.

 

 

Møtet gikk bra, sjøl om jeg etter hvert var for sliten til orda.

Etterpå tok jeg noen bilder før jeg satte meg i bilen for returen.

 

 

I morgen har jeg fri.

Friiiiiiiiiii!!!

Egentlig er jeg irritert på at det skal bli slik som dette.

Men nå har jeg skrevet noe om det.

 

 

Så over til sen, sen middag.

 

God natt!

 

 

♥

 

 

 

Dingel, dangel, dalamann..

 

 

 

 

 

For da jeg flappa opp data’n skvisa hjernen min ut. Jeg ble sittende å dingle over tastaturet.

 

 

 

Så alle gode ideer, og kanskje noen dårlige, dangla tå.

Eller forsvant som røyk fra klar himmel.

 

 

Jeg hører på The Hu.

 

 

Skjønner at dagen egentlig er over.

 

I dag våkna jeg av vekkerklokka, bruker oftest å våkne før den ringer.

Eller vekkerklokke…det har jeg ikke.

Men bruker vekkinga på mobilen.

 

Og så sovna jeg igjen!

Mine to timer før jeg skal ut ble til tre kvarter.

Heldigvis gikk det helt fint.

 

Fikk med meg møtet i teams, jeg blir ikke snakkesalig i slike møter. Tror hjernen min sliter, for den forsinkelsen som kan oppstå, oppfatter hjernen kjemperask. Når  den forventa reaksjonen hos andre ikke kommer på det brøkdels sekundet som skjer når en møtes face to face, oppfatter hjernen min at det er en feil.

En feil med meg, at jeg ikke blir skjønt, for den forventa reaksjonen er bittelitt forsinka.

Skal tro om andre erfarer dette?

 

 

Etter møtet hadde jeg avtale med mor, og det var så godt vi hadde en god samtale etter hun hadde vært hos frisøren. 

Til og med 90-års dagen hennes til sommeren var hun med på å snakke om.

Tidligere har hun hatt en slags fortrengning av dette.

 

 

Etterpå dro jeg tilbake til jobb, fikk arbeidd konsentrert med en manual.

Føler også jeg har god kontroll på morgendagens møte.

På toppen ringte mellomste og fortalte om noe spennende hun hadde opplevd.

Vil nok dele det med dere så snart jeg kan.

 

 

Det var liksom de 18 gradene i lufta slo vekk alt som kan være tungt og utfordrende.

Følte den gode gleda, over at alt bare var fint.

 

 

Men så måtte jeg overdrive, satt litt for lenge ved kontorpulten før jeg slo av og låste.

 

 

Da jeg gikk ut av bilen hjemme, skjønte jeg det bare var å skalke alle luker, det lukta kuskit og fjøs. Soveromsvinduet hadde stått åpent, så til natta vil jeg nok drømme møkkadrømmer :D.

Hadde sultens drage i magen.

Kikka på en vaniljemelk jeg hadde stående i kjøleskapet.

Kunne den brukes til noe?

 

Jeg MÅTTE ha mat.

Det endte med en hvitløksbagett og to kokte egg. Det smakte så perfekt som jeg hadde behov for.  

 

Så slik gikk denne dagen.

Der smilet lå i sinnet og en god følelse av at verden snudde riktig vei.

 

 

Håper også din dag har vært fin:). 

 

 

 

♥

 

 

 

Helt, helt vanlig

 

 

 

Så kom søndagskvelden denne gangen også. Og den nye uka ligger straks utbretta.

 

 

 

 

I kveld vil jeg skrive om ingenting-.

Slik jeg bruker.

Uten rammer, uten annet enn livet sjøl som passerer gjennom minutta, hvert sekund, som ender opp som timer, dager og år.

 

Livet.

 

Denne helga har vært helt uten noe som helst…

Knapt noe god mat.

 

I går var jeg i en zombie-tilstand.

Jeg snakka faktisk ikke med et eneste menneske.

Det var en greie da jeg var yngre, noen måtte jeg snakke med i løpet av en dag.

Nå er en slik dag nesten hellig, jeg trenger slike dager.

For det har vært full fart gjennom uka som var.

 

 

Da ene søsteren min ringte for å fortelle at hun og datteren og det nye barnebarnet kom utover.

Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde tid til å møtes.

Sist hun var her, ringte hun om jeg ville komme å se den nye leiligheta de hadde kjøpt, hun og mannen.

Da var jeg i Trondheim.

Hun sa noe om det, at jeg var der når de var her.

 

Denne gangen var det enda mer hun hadde å vise fram.

Et nytt menneske.

Men så ble de litt lengre enn jeg forsto, så fredag etter jobb, etter og handla for mor, møtte jeg dem alle og var for å se leiligheta.

Det ble en koselig kveld, med søster, ene datteren hennes og barnebarna. Ja, den største på snart fire år måtte legge seg.

 

Derfor var det himmelsk å ikke skulle noen ting i går.

Bare sende noen meldinger.

 

I dag har jeg virka litt bedre.

Fikk kasta inn noe ved jeg har fått.

Vaska litt.

Nå skal jeg straks finne senga, den har rent sengetøy på.

Nytelse!

 

 

I morgen starter det med teams og å hilse på en ny sjef.

Så er det mor som skal til frisør… så da er den nye uka igang med sine gjøremål.

Tirsdag er det møte,  skal ha ferdig en presentasjon som jeg knapt har begynt på, så den bør jeg bli mest mulig ferdig med også.

Helst i morgen.

 

Men jeg tror denne uka blir roligere enn de to siste.

Og så må jeg bestemme meg for når jeg skal ha sommerferie for å legge inn det i morgen.

For snart er sommeren her.

 

Jepp og japp, der fikk jeg riktig kosa meg med up-dates.

Nå til siste post på programmet.

Byssan lalle.

 

 

Riktig god uke, mai-uke med alt som vokser og gror og lager det helt nydelig rundt oss.

Sjøl om det hittil er kaldt, så er snøen borte i lavlandet.

Her jeg bor.

 

God uke.

 

 

♥

 

 

 

Et lilla farvel – dag 7

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”-DAG 7 – LILLA

 

 

Så er den siste fargedagen her. Disse syv dagene har gitt meg kunnskap om meg sjøl. Som jeg nok visste, men som kom mer opp i dagen gjennom disse innlegga.

 

 

 

I dag har vi lilla som farge.

Tenkte å slutte som jeg starta, med ett bilde.

For jeg har dynga på.

Jeg valgte bilder jeg hadde, for skulle jeg ha tatt nye bilder til hver farge har jeg nok falt av fort.

 

Her er innlegga for fargeinnlegga:

Dag 1

Dag 2

Dag 3

Dag 4

Dag 5

Dag 6

 

Ikke for det, jeg brukte en del tid på å plukke ut bildene jeg la ut.

Det er ikke overraskende at jeg har kost meg med å finne fram det jeg ville vise.

 

I dag starter jeg med en orkide. 

 

Jeg greidde nok ikke konsentrere med om det ene bildet her heller, men jeg valgte ut til slutt disse her i innlegget. Da hadde jeg valgt strengt.

 

Deler en vinterhimmel fra her jeg bor.

 

 

 

Husker ikke hvor denne teksten kom fra, men som du ser har jeg tapet det opp på speilet.

Har nok noe med at det passa godt i det jeg følte, etter jeg flytta til hit jeg bor.

Følte at ting aldri ble bra nok, for det har vært svært lite av positive tilbakemeldinger.

 

 

Jeg må ile til å si at her på blogg passer ikke dette.

Her er folk så gode med å gi fine tilbakemeldinger.

Det har vært godt.

 

 

En sommerhimmel med lillamarmoreringer.

 

Himmelen er et fargeskrin.

 

 

Hva har jeg lært under denne prosessen…

Joo, at jeg kan bare jeg vil.

Fikk til å levere hver dag.

Tror at det har med at jeg er veldig glad i både foto og farger, jobbe med bildet fra jeg tar et utsnitt gjennom linsa, til eventuelt bearbeiding.

I tillegg var teksten konsentrert om bilder og farger, altså det var rammer.

 

Men jeg fikk ikke skrevet om det jeg hadde planer om. For jeg hadde flere innlegg som jeg hadde starta på. Det gikk ikke å arbeide med de innlegga samtidig.

Kommentering og lesing av andre sin blogg ble det lita tid til.

Det har også vært en travel uke, som så klart spiller det inn.

 

 

Da tar jeg farvel med denne oppfordringa.

Jeg har kost meg.

Avslutter med et bildet for et  par år siden.

Da jeg hadde boffen å gå tur med.

En snapp sendt ut i min gamle, lilla ullgenser som var filta.

En genser jeg var så glad i at jeg måtte strikke meg en ny i en annen farge.

Da jeg kjøpte inn garnet til denne genseren fikk jeg en kommentar om at denne farga ville ikke være heldig for meg, den ville ta opp farger i ansiktet mitt…

 

For en kan få høre mye når en kjenner nok forskjellige folk.

Får både gode og ikke fullt så gode uttalelser.

Men det er bra at vi ikke er like, at vi er en fargerik masse av personligheter.

 

 

Nyt livet fargerikt.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Ni oransje bilder – dag 6

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”-DAG 6 – ORANSJE

 

 

 

Da er jeg ved 6. og nestsiste dagen. Så dette greier jeg og er glad for akkurat det. At jeg klarte utfordringa.

 

 

 

 

Det er så mange innlegg jeg tenker å ta og som jeg har sagt jeg skal skrive om. Men tida løper så alt for fort.

I dag bevilger jeg meg å være her, her inne, men det tar mye tid.

Tror jeg likevel trenger det.

 

Nå skal jeg ta deg med gjennom oransje drypp i livet mitt.

Fargen for energi.

 

Denne buketten fikk jeg til et jubileum.

Syns fargene var så fine og blomstene ga meg glede.

 

Rognebær er ultraoransje.

Heldigvis er det en stund til vi ser synet av bæra.

Vi skal gjennom en HEL sommer først.

 

 

I senere tid har jeg hatt veldig enkle strikkeprosjekt.

Jeg har strikket en hel serie små firkanter.

Bestemte meg for at jeg bare ville vaske kopper med hjemmestrikkete vaskekluter.

Og jeg kjenner det er mye artigere å bruke disse enn de kjøpte.

Så nå er det bare hjemmestrikkete i skuffa.

 

Og angående strikk.

I fjor var jeg på en kunstutstilling med en kunstner som heter Ane Vik Eines.

HER skriver jeg om det besøket.

 

Faktisk er det mye oransje mat.

Tar med et par bilder.

Denne retten er fantastisk god, lettstekt laks liggende mellom to skiver med melon, som en hamburger.

 

Denne hamburgeren er laget av karbonadedeig med chips av søtpotet strødd med parmesan.

 

På tur mot sentrum måtte jeg stoppe for denne solnedgangen.

 

Litt lengre borte ligger Stemshaug kirke.

Den ble bygd i 1908 og er en langkirke bygd i stavkirkestil. Var der for å ta bilder til en plakat jeg skulle lage til en konsert. SLIK ble plakaten.

 

Avslutter med et varmt bål.

 

I dag blir det ikke noe friluftsliv her. Ikke noe bål.

Tror jeg skal holde meg godt inne.

Jeg har vært på jobb hver dag den uka her.

Det kjennes, jobber bare for halv maskin egentlig.

Det har vært møter, reiser og avtaler.

Så godt å bare senke skuldrene, bare suse rundt i sin egen verden for å finne fram den oransje krafta i seg sjøl.

 

Sender ut masse oransje ønsker til dere alle denne lørdagen.

 

 

♥

 

 

 

 

Jeg velger meg en blå kveld – dag 5

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 5 – BLÅ

 

Dager som forsvinner i alle blåner. Denne dagen forsvant også som en blå røyk.

 

 

 

 

Etter å ha vært oppe siden halv seks og nettopp landet i stolen, med alskens gjøremål lagt attom… må jeg bare si at fredagsfølelsen er enorm.

Sjøl om dagen straks bikker midnatta.

Jeg er hjemme!

Jeg deler blå bilder.

Starter med en blått bilde malt i akryl.

Jeg er veldig glad i å male og tegne ansikter.

 

En kveldsblå himmel med en halv måne på, en gang i vinter.

 

Bølgenes blå klukking og surkling inn mot en blågrå stein en sommerdag.

 

Eller en blå bok  som jeg fikk gleden av å illustrere.

 

En flokk svømmende ungdommer i Trondheimsfjorden en blådisig dag sist sommeren.

 

Eller ‘my self, I‘ med blått hår, som jeg posta her en gang av en grunn, men hvorfor jeg hadde tegnet på meg blått hår huskes ikke.

 

En blå himmel med blå skyer en sommerdag.

 

Hva med å våkne til en blå dag i en hengekøye, mens fuglene kvitrer og morgensola begynner å varme opp dagen. Det er da en vet hva lykke er.

 

Ett tre, som har vokst seg gammelt, tørka og skrukkete.

Himmelen er like blå bak et slikt tre, som om det hadde vært ungt.

 

En kald kveld med varme i huset.

Blikkstille.

 

Bading i de blå bølgene en kald høstdag.

 

Eller blå steiner som ligger i en tilfeldig form på en strand. 

 

 

♥

 

 

Gult gull og slikt – dag 4

 

 

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 4 – GUL

 

 

 

 

Sola skinner gult gjennom vinduet, slik en snartur. For i dag regner det igjen, egentlig.

 

 

Jeg skal ikke skrive noe om at gult er kult…

Men at gulfarge er en gladfarge, det er er den.

 

Noe av det jeg ønsker meg i hagen er gullregn.

Syns det er et nydelig tre når det blomstrer.

Det er en giftig plante.

Som lita visste jeg det, så turde ikke en gang å ta på stammen.

Tenkte det kunne føre til den visse død.

Jeg var et barn med respekt.

 

Det vokser så mye gult.

Slik som smørblomster eller engsoleie.

Igjen tilbake til barndommen, ble man gul på haka sa vi at da likte den som ble det, smør.

 

Det er mange gule blomster, her er fra en tur i strandkanten.

 

 

Fra et måltid med gule roser.

Folk er gått i fra.

Bare litt gult omriss ligger igjen. 

 

Og nå må jeg gå i fra blogging for denne gang.

Jeg har rota meg bort i koder som ikke funka og dagens enkle løsninger på å gjøre det vanskelig for folk.

Jeg har brukt noen timer på å opprette status.

Nå kan jeg dra på jobb vel vitende om at jeg skal komme meg inn for å utføre det jeg skal.

 

 

Vi snakkes.

Dere må bare ikke gi meg opp.

En vakker dag vil jeg kunne sitte i ro og ta meg tid.

 

 

 

♥

 

 

 

Tenk turkis – dag 3

“FRODITHS FARGEUTFORDRING”- DAG 3 – TURKIS

 

 

 

 

I dag skulle jeg legge inn et bilde av turkis sjø, for ro. Men det er for travelt til å finne bildet.

 

 

 

 

Jeg står på farten.

Fordi jeg var for sliten til å rydde i bilen i går må jeg rekke det nå.

For kanskje må jeg bruke bilen min i dag.

Til det vi skal.

Slikt jeg skal.

Jeg rekker egentlig ikke dette blogginnlegget, jeg rekker ikke å kommentere eller svare.

Så det blir et smykke.

 

Døtrene en sommerdag vagla opp på kjøkkenet.

Og så ‘høna’ sjøl, en gang på åttitallet.

Ingen sjø for ro, med andre ord.

Da må jeg fyke.

Ha en lekker dag.

 

 

♥