Å flyte

 

 

 

En dag i livet mitt. Det har vært vakkert vær, nå daler snøen igjen. I dag narrer været april.

 

 

 

 

En følelse av å være mer i flyt er på plass.

Litt tid for meg sjøl, ikke fullt av arbeidsoppgaver.

Uka har hatt mange gjøremål, så nå er det godt å se fram mot en roligere tid.

Sønnen er reist tilbake igjen. Han hadde vært heime et par dager for å avslutta det han hadde begynt på.

 

Jaktprøven sto for tur.

 

Han var med innover til sentrum da jeg dro på jobb.

Det ble venting inne på kontoret der han las om arter som tydeligvis hadde et mye større mangfold enn hva jeg har visst. Han gikk til oppgaven med tanken om at han ikke måtte bli alt for skuffa om han strøk.

Han kunne ha ti feil.

En stund etter kom han tilbake med et dystert uttrykk.

Bare for å lure mora si.

Han hadde hatt fire feil, så han var godt innenfor marginen.

 

Og da var det en ting å gjøre, vi måtte ha viltgryte til middag for dette måtte feires.

Det er fint å kunne feire alt som feires kan.

Og ja, den smakte helt fortreffelig.

 

Så var tida kommet til han måtte dra, han omfordelte i sekker og forklarte og fortalte. For han skulle på tur, på påsketur og gledde seg enormt.

 

– Kanskje jeg får skrive om den, spurte jeg.

– Du kan forresten gjesteblogge, foreslo jeg.

 

Det siste var ikke aktuelt, men jeg skulle får skrive om turen. Så når turen er over skal jeg lage et innlegg.

 

For han skal på seiltur.

 

Han skal være med å seile fra Tromsø til Bodø.

I morgen tidlig reiser han nordover med fly for eventyret.

Som mor er jeg forplikta til å bli nervøs, i alle fall jeg-.

Sjøl om avarten av PTSD jeg har slitt med er borte, popper den tydeligvis opp der jeg blir utfordra av noe jeg ser fare i.

 

– Du må glede deg, sa ene datteren, glede deg med han.

 

Og når jeg tenker tilbake kommer jeg på en episode.

Jeg sender melding til sønnen og skriver at jeg var et år tidligere ute.

Vel var det sommer den gangen.

Men det året jeg fylte tre tiår var jeg på besøk i Trondheim for å feire de samme åra med han jeg senere ble giftet meg med.

Etter feiringa reiste jeg til Bergen og der gikk jeg ombord i en seilbåt som skulle segle fra Bergen til Egersund.

En svært fin opplevelse.

Og jeg gikk berserk med foroapparatet på turen.

 

 

Tror ikke turen blir mindre spektakulær på denne seilasen sønnen skal være med på.

Men som sagt, jeg skal etter turen få lage et innlegg fra turen han skal være med på.

 

 

I går kveld posta han et stykke musikk.

Han har jobba lite med slikt i det siste. Men tror det som skjer i rundt han nå er veldig positivt; jaktprøven og seiltur blant anna.

Deler musikken med dere, den trenger både godt volum og litt tid. Stykket varer over 12 minutter.

Han er ikke ferdig med det.

Men han la det ut og jeg fikk lov til å dele.

 

 

Trykk på bildet, så kommer du inn på stykket:

 

 

♥

 

 

Ut i friluft

 

 

 

 

Ut på tur, er man lur. Og i dag skal jeg hylle turdama over alle; Utifriluft.

 

 

 

For bla hadde Utifriluft et innlegg der hun ba oss om å sende henne det vinterbildet vi likte godt.

Jeg er temmelig sløv til å kaste meg på konkurranser, tenker det i ene stunda før i neste stund har tida gått fra meg.

Men denne utfordringa fikk jeg med meg og sende dette bildet.

 

 

Og innlegget finnes under HER.

Så overraskelesen var stor da jeg skjønte at vi som hadde deltatt fikk premie.

Jeg ble nesten flau over hva jeg hadde stelt i stand.

Vi var flere, under innlegger HER ser du alle som sendte inn bilder.

 

 

Og en dag lå pakken i postkassen.

Den dagen begynner å bli en godt stund siden.

Plana var at jeg skulle ta lage et innlegg der jeg fulgte oppfordringa til Utifriluft med å dra på tur.

Men dro jeg på tur da?

En slik tur med varm suppe og hvile i en helling.

Nei da, ikke den dama her.

Turene var alt for korte.

Og tida gikk alt for fort.

 

 

Treige meg fikk ikke posta noe om innsatsen til fantastiske Utifriluft.

Men endelig, i dag tok jeg meg på tak.

Denne konvolutten lå plutselig i postkassen.

 

 

Og ut dukka dette opp.

 

 

Kvikklunsj, suppe og et koselig kort.

Sjøl om jeg blir flau, så er det så klart veldig hyggelig å gå en pakke.

 

 

Så nå satser jeg på tur i påska.

For påska i år blir nok rolig.

Det syns jeg er godt.

Til slutt vil jeg takke masse til Utifriluft, og så beklager jeg for å være så treig.

Men det betyr overhodet ikke at jeg ikke ble glad, for det ble jeg, tusen takk, Margrethe.

 

 

♥

 

 

 

 

En liten takk

 

 

 

Er bare en snartur innom, for her er det en småtravel periode igjen.

 

 

 

 

Jeg ønsker bare å rette en takk til alle fine bloggere og kommentarer jeg får fra dere.

Ofte skriver jeg et innlegg som er fargelagt av hendelser som jeg velger å ikke skrive om.

Kjenner jeg vurderer å åpne for noe av dette…

 

Men først skal jeg renne gjennom onsdagen.

Har et teamsmøte om et par timer, må innom bilverkstedet først, for i går punkterte jeg.

Mulig skjedde punkteringen i Kristiansund, var der på møte tidligere på dagen. Hørte jeg kjørte borti noe med det ene hjulet…for det var skrapt opp.

Etterpå, etter først en tur innom museet for å gjøre noe der, gikk turen til Kyrseterøra.

Sønnen kom med en buss, han skal ta jaktprøven i dag. Var å henta han der.

Så heldigvis var han med, han opptrådte som en skikkelig gentleman.

Sa til meg at jeg bare måtte sette meg i bilen, så fiksa han dette <3.

 

Nå er det reservehjul på.

 

Men i kveld, i kveld har jeg fri og skal lande langflat opp i en stol med data’n på fanget.

 

 

 

Ønsker dere en riktig fin dag.

 

 

 

♥

 

 

 

Et innlegg om å gå i stå

 

 

 

 

En helg på en ‘maskin’ jeg ikke skjønner, enten var den tom eller så var den tung.

 

 

 

 

I dag tok jeg fram en hjemmetest jeg hadde liggende.

Kanskje det var grunnen, nesten håpa jeg-.

For da måtte jeg skrinlegge det som lå foran meg.

 

Den var negativ.

 

 

Ikke for det, jeg har fungert litt bedre i dag.

Jeg har rota.

Sortert papir i dunger, et arbeide jeg har grudd meg til i lengre tid.

Fant ikke det jeg leita etter.

 

Kanskje ligger det i papirhaugen på jobb?

 

 

Ikke har jeg orka lage meg ordentlig mat. Det har gått i nudler og egg og bacon.

Riktignok fikk jeg bakt grove boller uten sukker i går, de ble ikke så verste.

 

Etterpå, da jeg flata ut i sofaen for å se tv, sovna jeg.

Slik liksom i en tåke.

 

For dagen, utenom bollene, var en sløv strøm av tid jeg ikke husker noe særlig fra.

 

Da jeg skulle legge meg for natta skjedde noe som heldigvis ikke bruker å skje ofte, til tross for at bor litt slik for meg sjøl, jeg ble redd.

Ble redd for lydene jeg hørte, tror noen av dem kom fra min egen kropp.

Jeg fikk snakka litt alvorlig med meg sjøl og fortalt at nå narrer hjernen deg.

– Ingen banker på vinduet.

 

Så sovna jeg inn i natta.

 

 

Forresten, jeg våkna også til dagen i går med et skikkelig tungt sinn.

Det fantes liksom ingen glede.

 

Kjemi, jeg har for lite stoff i hjernen som løfter opp.

Og jeg vet “medisinen”, jeg gjør det. Frisk luft og bevegelse.

 

Optimismen var heldigvis på plass da jeg hadde stått opp.

Kanskje har det blitt for mye podcast.

Å lytte kan slite.

 

 

Så her var det ikke den store gnisten.

Foran meg har jeg flere dager med møter, kjøring på snødekte veier og materiale jeg ikke har lest gjennom.

 

I kveld venter mor meg på besøk, og jeg tror at egentlig bør jeg ikke.

Men det er ikke lett når noen ber deg inderlig om å komme i løpet av helga.

Og så fant jeg ut at jeg kunne dra dit i kveld, for så å overnatte, før jeg dro videre til byen.

 

Nå har jeg bare lyst til å starte dagen hjemme hos meg sjøl.

Så skal ringe nå for å høre om det går bra om jeg kommer innom i morgen, som også er plana.

For da skal jeg overnatta hos henne og lage middag først, bytur dagen etter også.

 

 

Beklager for et nitrist innlegg, det står nok ikke så ille til som det høres ut…bare lei av vinter og alt dette jeg ikke har oversikt over.

Tror det bare er det.

For uansett blir da alt bra, det blir det. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Fantastiske fredag fri for fnatt

 

 

 

Den følelsen, den følelsen når du ikke har noe på timeplana etter uker med program.

 

 

 

 

 

Litt av en ingress, kanskje, og den er sann, men så må en huske på at alt er relativt. Noen vil alltid tenke; er det noe å vase og mase med.

Mens andre vil kanskje syns som meg og skjønne.

Men slik er det.

Og det har ingen ting å si, for jeg sitter her med MIN følelse av å ikke han noe på programmet.

 

Da setter en opp andre ting, det er klart.

Og det som er så fantastisk er at en kan.

 

– Føler du deg energisk, spør mellomste over messanger.

 

Og jeg svarer at jeg tror nesten det.

Bare det er fantastisk.

For jeg har mang nok gang følt på at startmotoren ikke har virka og da satt jeg bare der da.

Nå har jeg vaska kopper og klær.

Ikke samtidig i samme vann da, bare for å understreke at jeg har litt system.

 

Men at det er fantastisk fri-fredag er fenomenal sant.

 

Jeg fikk spørsmål i går om jeg hadde fri i dag.

Og jeg svarte på et slikt vis at jeg skjerma fridagen, jeg sa jeg var så glad jeg ikke skulle noe noe, ingenting, inga plan, ingen avtale.

Det siste sa jeg ikke, for det las en ut av det andre jeg sa.

For jeg hadde en følelse av at tanken var å komme innom, så kanskje var jeg litt stygg som satte opp orda som gjerde mot et slikt forslag.

Jeg får gjøre det godt siden.

 

For i dag har jeg lyst til å gjøre slik jeg ikke rekker, rydde, vaske, kose meg med å ikke skulle, bare gjøre det jeg gjør fordi jeg har lyst.

 

Sender et stort hjerte ut i verden.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Akkurat her

 

 

 

 

I pausen etter mye, sitter jeg og tar inn flyvende, avslappende musikk.  

 

 

 

 

 

Ute snør det tett.

Kvelden er fri.

Ingenting jeg skal.

Annet enn å legge meg.

 

Etter hvert.

 

Jeg trodde jeg skulle ta fri etter jobb i dag.

Men det skal jeg ikke, og det går bra.

Må ha noen timer, ikke så mange.

Og så tar jeg helg.

 

 

Sa jeg at det snødde -.

Det snør.

Store filler laver ned.

For litt siden var jeg en tur ute, da var det opphold.

 

 

I kveld orker jeg ikke å tenke, i motsetning til innlegget i går.

Jeg tenker ikke og det snør.

 

Siste onsdag i mars på nestsiste dagen før april.

Ja…tida går den.

Fader som den tida går.

Det har vært fint og hoppa i tid.

Kunne boosta seg opp på en dag da en var ungdom.

En dag en var på toppen.

Det har gjort godt.

 

Føler virkelig ikke at jeg hører hjemme.

Utenfor hjemmet.

Hos meg sjøl hører jeg veldig til.

I min egen stue.

I mitt eget hus.

Så lenge det varer.

For slikt vet en aldri.

 

 

Kanskje må en flytte før en vet ordet av det.

Men ikke i kveld.

I kveld hører jeg musikk, ser etter snøen som har slutta å falle.

I kveld kan jeg kose meg under et pledd.

Bare enkelt være til.

Ikke noe mer.

Ikke kveld.

I kveld tenker jeg ikke.

Og det er godt.

 

 

 

♥

 

 

 

Hvitt, blått og vått

 

 

 

 

En hvit og blå dag er i gang. Jeg sittet nå bare her og trykker på tastene på dataen.

 

 

 

 

 

 

Det er sjeldent jeg tar tabletter for vondter.

I dag måtte jeg, hodet var helt på tull.

Muligens er det på tull slik til vanlig også, uten at jeg vet det.

Altså at jeg tuller med hodet.

Men det er ikke vondt.

 

Kan være ubehagelig om det er alt for mye tull som skjer oppi det.

 

Da jeg kom hjem i går var jeg lykkelig over å være hjemme, men ulykkelig likevel.

For jeg følte meg som en fille, slik litt ille.

Så sa jeg til sønnen, som er hjemme

– skal tro om jeg projiserer mine tanker over på andre.

– Så klart, sa han.

 

Og det fikk meg til å tenke…kanskje jeg driver å plager meg sjøl.

Slik vanligvis, etter en god natts søvn, er jeg absolutt i vater.

Og for oftest er jeg det.

Balansert.

 

Men når jeg blir sliten nok blir jeg hudløs og sårbar.

Jeg blir liksom ingen ting.

Da vet jeg oftest at hvile og søvn er den aller beste medisin.

Og gå seg en tur ut er også temmelig effektivt.

 

Så denne korte samtalen jeg hadde ga mange tanker.

Som jeg må se på.

For da må jeg kanskje skrive om “verdenshistorien” noe.

 

 

Å tenke tanker er interessant.

Hvordan se på alt; andre, seg sjøl, sammenhenger, sannheter som kanskje absolutt ikke er sannheter.

 

 

Sola skinner kaldt ute, i natt har ny snø lagt seg og den er skarp for øynene.

 

 

Snart skal jeg pakke min sekk og ta hjula fatt.

Kontor først og møter senere.

Må skrive referat fra i går og en hel del andre ting.

Kommer jeg meg fort nok i vei, blir siste arbeidsdagen min den uka her, i morgen.

Og det er godt, for neste uke blir det også travelt.

 

Men nå er det straks påske og med den noen fridager.

 

 

Har du fri i påska?

 

 

 

♥

 

 

 

 

Kaffe og tid som er for kort

 

 

 

Noe av meg sitter her og noe av meg er i flog. Mandagsmorgenen jeg tok litt slakke på.

 

 

 

Jeg står på farten, dagen er egentlig i gang.

Men frokosten måtte jeg rekke.

Tok meg et rundstykke av speltmel, gulrot og cottage cheese, som pålegg ble det stikkelsbærsyltetøy.

Las at det var bra for noen av mine plager, husker ikke hvilke.

 

 

En kopp kaffe måtte jeg også ha.

 

Her om dagen tenkte jeg å lage meg en kopp veggkaffe.

Kaller det det.

Da viste det seg at maskina ikke hadde likt å ikke bli brukt, for den virka ikke.

Den hadde fått en pause på nærmere året.

 

Jeg brukte noen dager på å klappe og stryke på den. Sa noen godord også, inni meg.

Og til slutt harka den seg opp, så no lager den igjen kaffe.

 

 

Derfor ble det en kopp veggkaffe.

Navnet kommer av at den enkelt henger på veggen.

 

Mat må man ha.

Kaffe også.

 

 

Nå har jeg hatt en telefon om jobb.

Jeg er i farten.

Må gjøre klart til møtet, innkjøp av mat og utskrift av papir.

Og gå igjennom punkta.

 

Så da er det bare en dusj før jeg løper ut i dagen.

Ønsker deg en god dag.

 

 

♥

 

 

 

Skyting i nærmiljøet

 

 

 

Dagen starta litt for plutselig, litt for voldsomt. For mitt modus.

 

 

 

 

Jeg rekker ikke bli ferdig på badet før flere vil inn.

Morgenen er kort og hektisk.

På en lørdag.

 

Har funnet fram en termos som det viste seg var en kaffeskvett i.

Det lukta ikke godt.

Etter vasking, bakepulver og skoldende varmt vann, syns jeg fortsatt det ikke lukta helt bra.

Går ned i kjelleren for å hente te-termosen, river ned en halvtørka plante på veien.

Typisk, typisk når morgenen ikke er på lag med verken seg sjøl eller meg.

 

Min store, lille gutt er guttungen jeg husker.

Ivrig på det som skal skje.

Veldig ivrig.

Og en tanke stressa.

Det er nestsiste dagen i jaktkurset.

I dag skal det skytes.

Heldigvis er skytebanen like i nærheten, for tida nærmer seg.

Det skal skytes på leirduer, en høydare både bokstavelig og med gleden og spenninga.

 

Han ser for seg at han skal ha treff på hvert skudd, han har planer om å bli en god jeger. Det er ikke så mange av de, har han lært på kurset.

Jeg kjører han bort og for han er dagen han har gledd seg til i gang.

 

Kjører hjem, får ringt mor om handlelista og om hun vil komme hit for å spise og overnatte.

Men nei, det er for vanskelig.

Så etter skytinga er ferdig, etter handling, tar vi med maten for å spise sammen hos henne.

 

I gårkveld, da jeg hadde kjørt sønnen på kurset, gikk jeg på kontoret for å jobbe. Brukte et kvarter for å være inne på maskina, virka som noen hadde prøvd å få på maskina mi…

Den var låst og uangripelig.

Men ingen kan vel ha prøvd å komme seg inn på maskina håper jeg, hadde sikkert hatt det for travelt da jeg logga av på torsdag.

 

Jeg jobba intens de timene kurset varte og fikk ut møtepapirene med saker og vedlegg.

På mandag er et møte som ble flytta fram og som jeg måtte jobbe med for å få tilbake svar på om folk kunne-.

 

 

Jeg sitter her og er sliten.

Ikke hurra meg rundt, det er lørdag.

Hodet surrer i baner det egentlig ikke får lov til;

 

Meg.

Handlingsrom.

Muligheter.

Slitenhet.

 

Blir ikke bedre av å tenke.

Heldigvis vet jeg at tankene ikke vil vare.

Og så tror jeg det er umulig å gjøre de store forandringene når en ikke vet hva de skal bestå i eller kaste vrak på det en har.

I tillegg er jeg i gang.

 

I morgen er det to uker siden jeg starta, starta med tabeller og et blikk på helheten.

I går hadde jeg klart og sletta mattabellen. Det var så kjedelig at jeg mista lysta til å lage ny. 

 

HER er fra starten.

 

Jeg er i gang!

Søndag er veie og måledag, sist hadde jeg gått opp 200 gram.

Men ingen krise.

En av tiltaka er å øke måltida. Fra gjennomsnittelig to måltid- til fire måltid om dagen.

Ikke så sikker på om vekta har endra seg så mye i morgen heller.

Men det er greit.

 

Ett av de viktige fokusområda er å forflytte døgnrytmen og ha veksling av pauser og aktivitet gjennom dagen.  Og dette føler jeg en veldig bra utvikling i.

Tankemønster er jeg også veldig opptatt av, hva lar jeg meg tenke. Så det jeg beskrev lengre oppe av tanker, skal minimeres.

All irritasjon, følelse av urettferdighet, bekymringer og så videre, går bare utover meg sjøl.

 

Sjøl oppfatter jeg meg som et menneske med positive tankemønster, men ser jeg har mengder av forbedringspotensiale.

 

Så livstilsendringa mi er omfattende.

 

 

Kjenner at bare å skrive om dette får meg i fokus igjen.

Drit i det som drar ned, jeg finner løsningene.

Om ikke akkurat nå.

Tror jeg bare skal ha tillit til underbevisstheta.

 

Kjenner det gjorde godt å skrive, for det har jeg tatt meg lite tid til.

Blogg tar tid, så den har blitt en salderingspost.

 

Nå skal dagen min fortsette, først finne et bilde her og så må jeg finne fram til tabellene og tenke konstruktivt.

 

Skal jeg rydde, sortere i papir, gå en tur ut, vaske klær eller noe annet…se det, det vet jeg ikke ennå.

Men jeg finner ut av det.

 

 

Håper du har en lørdag med alt det som du ønsker dagen skal ha innhold av.

En klem til deg som las helt hit :).

 

 

 

♥

 

 

 

Lange skygger

 

 

 

Dager og kvelder med sol. Det er en ny uke. 

 

 

 

 

Helga er over.

Været holdt gjennom den.

 

 

Sol og blå himmelen.

Men temperaturene har vært skarpere.

 

 

Jeg måtte skrape bilvindua første arbeidsdag den uka her, et mykt lag med is.

 

 

På søndag reiste yngste opp igjen.

Etter en helg hjemme.

 

 

Så kom bussen å tok henne bort.

 

 

Det var bare å vinke henne avgårde.

 

 

 

I dag går en ny vakker dag over himmelen.

 

 

I går kveld da jeg kom hjem etter arbeid, gikk jeg meg en tur med fotoapparatet, for å fange våren.

 

 

Så dette er et innlegg med bilder, for å dele på lys, skygger og våren i anmarsj.

 

Selja som har begynt å blomstre. 

 

 

Sola som er på tur ned i havet der ute, bakom fjella.

 

 

Og som sender de siste strålene inn i trea, trea ned mot sjøen.

 

 

 

I dag er enda en ny dag.

Med sol.

Det er meldt et annet værlag.

Ei tid kan aldri vare, men godt har det vært.

 

Så skal nyte denne dagen også, en fin dag som i tillegg er en fridag.

 

 

Hvordan har du det der du er?

 

 

 

♥