BforB

Midt i mellom brøddeig, kjøring og andre oppgaver, tar jeg meg en kopp kaffe.

For å være mer presis er det vel frokosten jeg er i gang med.

Enkel og grei. Gulrotrundstykker med stikkelsbærssyltetøy på og kaffe.

Dagen har vært i gang en stund.

Det første jeg satte i gang med var å ta av senga og henge sengetøyet ut til lufting, samtidig som jeg fikk satt på en maskin klær.

Den skal jeg få hengt ut ute nå.

Satte på vann, laga meg limevann og kaffe.

Satte så i gang med en grov brøddeig med mange vendinger.

Sjekka at sønnen var våken, for han kom hjem for et par dager siden.

I går kveld kom også yngste datter.

Sønnen er hjemme for å ta jegerkurs.

Nå har jeg kjørt han til sentrum der kurset blir holdt denne helga.

Etter jeg kom hjem fikk jeg satt en ny deig med rundstykkene med gulrot og cottage cheese.

Så nå er det godt med en liten pause.

Når bakinga er ferdig skal vi inn til sentrum, hente sønnen, handle for mor og besøke henne.

Det har vært noen dager i travlere modus.

I går var det møte i byen og denne gangen ble det krevende på et annet vis, men samtidig er jeg glad for at jeg sto i det.

Greidde å snakke, dog med en stemme som ville svikte i gråt.

Men jeg sto i det, jeg var bare fryktelig sliten etterpå.

Egentlig var det ikke personlig, men det kunne oppleves slik, når en blir pekt på i plenum.

Jeg fikk også beklagelse etterpå, i plenum.

Det handler om å få mye ubedt fokus.

Men jeg sto i det. Jeg gjorde det.

For noen år siden har jeg nok knekt sammen.

Slik ser en at en både lærer og utvikles.

På returen rakk jeg akkurat ikke ferga.

Bommen var lagt med, dermed kjørte den.

Timeplana mi etterpå var heldigvis slik at jeg tålte denne halvtimen med vent.

Det skal sies at i går kveld med to stk. barn i hus, etter maten, etter prat som jeg var for sliten til, sovna jeg som en duppe da hodet møtte puta.

I dag våkna dagen til sol og foreløpig fjorten grader.

Er det ikke fantastisk.

La dette vare e v i g.

Nå skal klærne opp på snora.

Nyt lørdagen din.

♥

Dager labber langbeint rett fram. Mot vår og sommer. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det har vært morgener der sola har krøpet opp over åskammen og kila meg i øynene gjennom uvaska vinduer.

Etterpå stiger den opp på himmelen med glede i hver stråle.

Nedenfor huset, på enga ned mot veien, har gule bustehoder dukka opp.

Vi har allerede nådd torsdag.

I dag er dagen grå.

Og siden skal jeg på jobb.

Denne uka er det ikke helg før morgendagen er over.

I går kveld hadde jeg planlagt tegnedag.

Plutselig rasa tida fra meg, jeg fikk låst døra for å sette meg i bilen.

Da ramla alle blyantene utover, fikk samla dem sammen med noen tørka grasstrå.

Endelig var jeg på vei.

Spent på hvordan det så ut der jeg skulle.

Sist jeg tok denne veien var det mørkt og jeg så ikke noe. Skrev om det HER.

Nå hadde jeg liten tid.

Ned mot et veikryss tror jeg kanskje jeg har dyktig god fart.

Da ser jeg det, litt lengre borte, på en avkjøring, der står en politibil.

Med litt hjertebank bremser jeg ned for å svinge av dit jeg skal.

På tur over brua ser jeg en bil kommer etter, den svinger også til venstre etter brua.

Og jeg ser det, politibilen!

Nå kjører jeg langt under fartgrensa, bare mistenkelig det, kanskje…

Den henger med der jeg er på vei mot en vei som til slutt ender dit jeg skal.

Nytt veikryss og politibilen følger på.

Men den setter ikke på blålysa som den gjorde den gangen HER, i fjor sommer.

Jeg passerer enda et veikryss og over en ny bro.

Tar av ved et nytt veiskille.

Vurderer om jeg skal stoppe og høre om det er noe politiet vil meg. Den har hengt etter i denne grisgrendte verden i minst et kvarter.

Men da jeg tar av den siste veistumpen, som ender akkurat der jeg skal, hadde de stoppa å fulgt etter. Like før den siste broa.

Framme kommer jeg meg skjelvende ut av bilen.

For ubehagelig var dette, for jeg var så klart redd for at det var ett eller annet jeg kunne få bot for.

Og det hadde jeg så klart ikke lyst på.

Derfor fikk jeg ikke anledning til å nyte naturen på turen, jeg var mer opptatt av speilet for å se om bilen bak fortsatt var der.

Etterpå var kvelden riktig fin.

Fikk tegna og vi snakka.

Og fikk også vite at politiet visst nok var på jakt etter de som burner svarte spor på veien.

Ellers har uka mi vært rolig.

Og noe spenning kan en godt unnvære.

Her er et bilde fra da jeg kom hjem en annen kveld og skulle prøve å ta bilde i månelyset. Det var ikke så enkelt, for det var for mørkt til tross for strålende månelys.

Nå skal dagen brukes til å få opp hjemmets hygge, eldstemann kommer i kveld.

Så noe planlegging og noe rydding må til.

Ønsker deg en riktig fin torsdag.

Håper du har noe på programmet du gleder deg til.

♥

En tid varer aldri evig. De frie dagene er over for denne gang. Men klokka ringte ikke.

For jeg våkna før.

Akkurat det er en god start.

Liker ikke å bli vekt av vekkerklokka/mobilen.

Så det slapp jeg.

Min første dag med nytt fokus.

Et forkus som ikke er første gang.

Jeg rulla vei til jobb akkurat i passe tid.

Første dag etter ferie er vel for de fleste litt krevende.

Så jeg var virkelig sliten da jeg gikk ut av døra og inn i varmen og solskinnet etter endt dag.

Rullinga hjem var virkelig herlig, naturen, våren, solglitter og den speilblanke sjøen.

Middagen var bare å varme; kylling og rødløk stekt i ovnen sammen med sellerimos.

Jeg var faktisk så sliten at jeg ikke kunne bli sittende.

Så jeg fant fram sko og tok med meg fotoapparatet.

Deler bildene jag fanga på tur opp på haugen min.

Turen gjorde faktisk så godt.

Mens mørket kom rolig med sitt spesielle lys og skjulte naturen.

Og jeg var faktisk mindre siten etter turen enn hva jeg var før.

Det er slikt som er lurt å huske.

Glad for at du ville bli med meg på turen.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Søndag formiddag og sol på full guffe. Litt kaldt foreløpig.

Gårkvelden serverte en nydelig solnedgang.

Jeg fanga sola og tenkte å skrive et innlegg.

Men så var ikke kreftene der.

Jeg hadde laga noen rundstykker med gulrot og cottage cheese, de var nesten umulig å sluttføre. Jeg virka ikke.

Så de ble riktig nok ikke så vakre.

Slik er det, jeg har så forbaska lite utholdenhet.

Det skal så lite til før jeg stopper å virke.

Jeg leter, jeg leter i tankemønster…

Tenker på planlegging.

Har satt meg opp noen tabeller, dete skal forhåpentligvis fungere. Ennå er det bare kladder.

Men er klar over de fort kan det bli det motsatte, noe som blir en ‘bikkje for mye’.

Det skal ikke bli press.

Tror tankene er det beste verktøyet, og så at jeg tar hensyn til kapasiteten min og slutter å pushe på.

Gjett, jeg har vært “superflink” til å stå på.

I år.

Da jeg var ung var det morsomt.

Men nå er lista med helseutfordringer ALT for lang. Til at det å ha fulle timeplaner er artig.

Og slik vil jeg absolutt ikke ha det.

Jeg må bare til å sette meg sjøl i sentrum.

Det er ikke enkelt.

Men jeg super til meg av lærdom.

Ikke minst av å være her, lese hva andre gjør, hvordan mange av dere løser ting.

Det er SOL!

Nydelig dag, det er så godt.

I morgen begynner hverdagen igjen.

En hverdag jeg skal ha en mye mer bevisst holdning til.

Ved nyttår hadde jeg ett nyttårsønske.

Det har jeg ikke klart å få til ennå.

Nå må jeg få det til.

Jeg har vært så sliten at jeg har unngått struktur, men det er kanskje det jeg ikke skal.

Nå skal jeg besøke moren min, prøve at det heller ikke tar hele dagen.

Jeg må ta tiden min tilbake.

Ha en riktig fin søndag.

♥

Fredag er godt uansett, sjøl om ferieuka går mot en ende. En ferie uten de store sprella.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ikke sprell jeg har behov for.

Jeg har behov for ro.

Og atter ro.

Forrige helg tok såpass på, slik var det behov for å komme seg.

Mor måtte jeg besøke, så det har blitt to overnattinger hos henne i løpet av denne uka.

Mandagen skulle jeg bare ta et kort besøk, men plutselig ble klokka for mange.

Senga mi står oppredd og tannbørste har jeg liggende, derfor er det ei grei sak.

Oppdaga at jeg hadde glemt av laderen min hjemme hos henne, så det neste døgnet var jeg lite på mobil.

Fikk gjort en del vasking av klær og rydding.

Torsdag skulle jeg til lege og hadde spurt mor om hun ville bli med på tur inn på Kyrksæterøra etterpå. Det er balldag på et spisested, det er så godt. Men fordi jeg har jobb torsdags ettermiddager, er det vanskelig å få til vanligvis.

Dro så innover til mor på onsdagskvelden, fikk lada telefonen.

Jeg bruker mobilen til vekkerklokke, så måtte få tak i den for ikke å komme for sent til legetimen.

Grunnen til legetimen var at jeg tenkte jeg måtte ta en sjekk.

Legen tok blodtrykket, det var innenfor.

Så tok han en titt på foten.

Sa han at han mente det var urinsyregikt som var skyld i problemet.

Jeg dro heim og tenkte at det tror ikke jeg.

Men i dag fikk jeg beskjed om at blodprøvene viste akkurat det, og at jeg måtte google hva jeg ikke burde spise noe særlig av eller unngå.

Der sto det blant anna; reker, øl, sprit, brus, rødt kjøtt, innmat, fete og store måltid.

Nå er dette noe jeg ikke spiser, eller inntar lite av.

Men jeg er overvektig og beveger meg for lite.

I 2016 ble det også påvist.

Det skrev jeg om HER.

Jeg skrev om det da, og jeg skriver om det igjen; jeg må gjøre noe.

Men ærlig talt, jeg vet ikke hvordan.

Så svarte legen etterpå og sa det og at jeg sliter for mye med fatigue.

Etter besøket hos legen tok jeg med mor.

Fikk gjort flere ærender, spist potetball med duppe. 

Da jeg hadde jeg hadde kjørt mor hjem var kreftene tømt.

Satte meg i en stol før jeg kjørte hjem, for å drikke et glass vann.

Sovna gang på gang, før jeg endelig kom meg i bilen og kjørte hjem igjen.  

Dagen i dag har vært helt fantastisk.

Drikke kaffe i solveggen.

Tok meg en liten tur med fotoapparatet.

Har hengte opp klær ute, masse nydelig frisk luft blir samla i klærne.

Det er påskestemning.

Og man ser nesten våren i lufta.

I kveld ble det hjemmelaga pizza.

Dagen har vært fantastisk nydelig.

I morgen skal det være enda en slik dag, med sol og vår.

Og jeg tenker masse, på hvordan jeg skal leve et godt liv.

For det er så viktig.

Dagen i dag var det, et godt liv.

♥

Jeg vil dele, dele noe som er historie. Fordi det gikk ut en utfordring.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var Bunny Trash som oppfordra oss i den tida vi nå er i. Vi blir bombadert av bombarderingen av et land.

Så enig, vi trenger noe som er positivt, godt og fint.

Som kosedyr er…eller kjæledyr.

Vi har en familiehistorie om kjæledyra våre.

To viktige damer dukka opp i 2002.

Først var tanken at den ene pusen skulle være med oss, men eldstemann ba så for den andre, så det ble to små puser som ble med oss tilbake til Orkdalen.

To søte, små nøster.

De to søstrene delte det meste, til og med kattungene som etter hvert kom. For de kom også samtidig.

Kattungene ble dratt opp i den ene kassen og de delte på ansvaret.

Den ene var sjefen, den andre var underdanig.

Etter noen kull ble begge sterilisert.

Det var likevel igjen en damepus som fortsatte.

Så da vi flytta hit jeg nå bor, flytta vi med ikke mindre enn syv katter.

Men for alle var det ikke like heldig å flytte, en fikk bøte med livet etter en romanse.

Resultatet av den romanse fant jeg en kveld, alene og forlatt i skogen.

En bitte liten kattunge uten øyner.

Etter å ha funnet fosterforeldre var livet til den lille berga.

Sammen våren hadde vi bestemt oss for en boff, og etter å ha lest om raser og sett på oppdrettere, kom boffen til oss sommeren 2009.

Da forsterbarnet kom hjem til oss senere i på sommeren, ble Lucas boff og Ludvig pus, bestevenner. I perioder bodde Ludvig inne i munnen til Lucas. For boffen dro på pusen over alt.

Og alle dyra levde fint og godt i en symbiose.

Men som alle fine eventyr kommer det til en ende. Da var bare Lucas, Miranda og Cleopatra, de to søstrene, som var igjen.

Og alle tre forsvant innen en kort tid, med mye tårer og stor sorg.

For slikt er også naturlig.

Lucas ble 11 år og pusene 19 år.

Men vi hadde noen veldig fine år.

Jeg satt nesten en hel dag og lette etter bildene jeg deler med dere.

Det å få lov til å ha slike familiemedlemmer er en veldig fin og god opplevelse.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For mange har det kanskje vært uutholdelig å våkne en dag og vite at du nesten ikke hadde en plan for kommende uke.

Å våkne til en søndag og vite at slik er det, er alldeles enormt fantastisk.

For meg.

I går fikk jeg kjenne på denne delvis mye omtalt energien min.

Vi var ute og skulle spise.

Feire at yngsteberta fylte 25 år.

Ett år siden sist fylling av år allerede.

Vi ble vist til bordet og der var det mørkt. Så jeg har problemer med å lese, både på grunn av mørket og at hele prosjektet begynte å bli for ambisiøst.

De opererte med QR-kode.

Maten skulle bestilles og betales med bruken av mobil.  

Når det tillegg var snakk om tapas, sier det seg sjøl det var mye en skulle ta stilling til.

Der satt jeg i mørket, var sulten, greidde ikke å lese, med høy lydstyrke i lokalet.

Jeg kjente det var på grensa av min tåleevne.

Men da maten kom på bordet var dette glemt.

Og maten smakte nydelig.

Hun som fylte år var smilende.

Her en liten kavalkade over åra som er gått.

Vi var familien og kjærestene.

Etterpå dro vi opp til mellomste for kaffe, hun og samboeren har størst plass.

Vi tok med meg skolebrødene mellomste og jeg bakte tidligere.

De unge skulle videre, først skulle en hel gjeng hjem til henne som feira og etterpå ut for å danse.

Kvelden hadde vært vellykket fikk jeg vite i dag.

Faren til barna og jeg tok veien ut av byen, bilen min sto hjemme hos han.

Jeg kom meg på veien videre.

Det viste seg at turen over fjellet ikke ble av de beste. Det sludda, det snødde, det blas, det var glatt og veien var ikke brøyta.

Så jeg måtte ta det med ro.

Da jeg var på tur ned fra fjellet møtte jeg et lysshow.

Det blinka fra så mange lys at en nesten fikk vondt i øyene.

Så der ble det full stopp.

To biler hadde kollidert og en trailer med biler på, hadde sannsynlig prøvd å unngå bilene og havnet i grøfta.

Så der var det mange utrykningskjøretøy.

Han som dirigerte trafikk fra den siden jeg sto, fortalte det ikke hadde vært noen personskade, utenom at en måtte en tur på legevakta.

Det ble et opphold, usikker på hvor lenge.

Jeg måtte sette av bilen, for drivstoffet begynte å gå tomt.

Endelig fikk vi kjøre videre, jeg tok en avstikker for å få fylt på den nærmeste bensinstasjonen.

Veien videre gikk ikke mindre rolig, for det var glatt. Mista veigrepet foran en sving, men heldigvis kom det ikke bil og farten var lav.

Da jeg endelig sto utenfor mi eiga dør og kunne låse opp var følelsen bare helt enorm.

Og det både å legge seg og våkne å vite…vite at denne uka skal ikke skuldrene henge på ørene.

Jeg kan puste helt ned i tærne.

Følelsen…den er nesten religiøs.

I dag nyter jeg, jeg pusler, jeg bare er til.

Dette trenger jeg så inn i de innerste krokene. Bare være, bare flyte sammen med musikken og bare være til.

Nesten ikke tenke en gang.

For meg er det det aller beste nå.

Det kan ikke være bedre enn det.

(Etterpå har jeg sovnet gang på gang, derfor fikk jeg ikke postet innlegget før i kveld).

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne tiden, som jeg skriver så mye om. For den er i går, på et vis, fordi den går. 

Tulleingress på fredag må være helt lovlig.

Jeg har en hel uke foran meg med ferie, jeg har en ung dame, den yngste, yngsteberta, som fyller et kvart århundre i helga.

Jeg har en mellomstdatter som svinser rundt om i hjemmet.

Snart blir det vegetarlasagne, Voice og Pørni.

Helt tv, med andre ord.

Jeg har jobbet som en helt for å fortene ferien.

I går baka vi skolebrød just for fun.

I dag tok vi med oss en pose, handla til mor og dro i farta med oss et par til for skolebrødspising.

Stod vårfest, med andre ord.

Mor gledde seg over folka rundt kaffebordet, latter og prat om ikke minst gamle dager.

Hun ble helt oppkvikka av en slik overraskende selskapelighet.

Nå skal det koses på høyt nivå hjemme, alle talglys er tent og det er fredag.

God fredagskveld. 

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Til det å sitte her… gledde jeg meg sinnsykt. I går føltes det nesten som en utopi at jeg kom hit.

For dagen var en tungvekter.

Jeg kan for det sjøl.

Behøver ikke fylle dagen så full.

Dagen starta i går kveld.

Det er vel sagt at kvelden er dagens mor.

Så jeg prøvde å legge meg tidlig.

For å være opplagt.

Og jeg som sovner lett som en plett sovna ikke.

Spekulerte ganske fort på hvor mange ganger jeg hadde snudd meg.

Til slutt sovna jeg likevel, en søvn full av uro og oppvåkninger.

I halv fem tida fikk jeg ikke sove mer.

Da klokka var halv seks, sto jeg opp. For da var hodet så fullt av problemer, avtaler, sykdom, krig, at det bare var å stå opp.

For så vidt greit nok at dagen kom i gang.

Slik enkelt kan jeg ramse opp følgende, litt før halv åtte var jeg på kontoret for jeg måtte skrive ut møtepapir. Slik kjekk start fikk jeg ikke pc’n på, og kaffemaskina var tom.

En time etter hadde jeg papira klar og veien gikk videre. Over broer og gjennom skoger med solflimmer, i det vakreste været en kan tenke seg siste dag i februar.

Da jeg var framme ved ferga klokka ni, var alle bilene kjørt om bord. Og jeg kom også med.

Nå starta første møtet, et møtet på teams som varte en time.  

Framme ved parkeringshuset, etter plana, var møtet på mobilen over, men fikk jeg betalt-.

Nei, hva var det egentlig med denne dagen.

Fikk ringt og ordna opp i parkeringa.

Da var neste møtet i gang. Det varte fra ti til to.

Så var det rett tilbake til ferga og returen.

Fem på tre var jeg over, hadde fem minutter til å nå fram til tredje møtet.

Fire og en halv time etterpå låste jeg meg ut av kontoret, da var møtet ferdig, jeg hadde kjørt de 40 minuttene tilbake og fikk satt inn tinga på kontoret. Klokka var 19.30.

I morgen har jeg fri.

Det siste møtet burde jeg absolutt ha utsatt, men nå er det ferdig.

Og jeg holdt.

Jeg gjorde det.

Men håper det er siste gangen jeg presser gjennom slikt.

Det var bare dumskap.

Jeg grudde meg til dagen.

Nå er jeg kommet igjennom.

I kveld ble det en Fjordland.

Jeg kom meg altså gjennom dagen og det er helt fantastisk å sitte her.

Så til tross for at dette var et fryktelig tåpelig opplegg, så kom jeg gjennom og må vel si at dagen gikk bra, tross alt.

Håper du har gjort klokere valg enn meg i dag.

♥

En søndag med fantastisk vær. Sola varmet og kroppen hadde bare lyst til å ta imot. 

Det var bare det at planene var ikke i kompaniskap med lysten. Så jeg fulgte plana.

Satser på at det ikke var den siste soldagen i år.

Bare bortimot den første.

Da frokosten, en økt inne på bloggen og en dusj var ferdig, pakka jeg en korg.

For jeg snakka om denne dagen i går. Gårsdagens fangst i dypsnøen.

Her er det nærkontakt med riset.

Bjørkariset fikk plass på stuebordet.

Der skal det få stå til knoppene brister.

I korga la jeg boller, krem, bringebær og melis. Sammen med fotoapparatet og mac’en. Skulle vise en liten reportasje til mor der yngstejenta var blitt intervjua om ett av tilbuda i Trondheim i vinterferien. 

Lillesøster mi dukka også opp til den lille bollefesta. Mor hadde tatt fram en marsipankake fra fryseren, men for meg holdt det med bollene. Så kaka var nesten bare ute til luftings.

I dag måtte jeg komme meg hjem innen rimelighetens tid.

Kjørte gjennom natur i mykt vårdis. Vurderte å stoppe å ta bilder, for det var så mange fine motiver.

Men venta til jeg sto utenfor min egen dør.

Enda var det lyst og klokka var nesten 18.00.

Jeg lagde meg en enkel middag.

Når jeg har posta dette må jeg avslutte dagen.

I morgen har jeg bort i mot en umulig dag.

Må opp tidlig og håper jeg greier timeplana jeg har lagt.

Det vil nok være kveld før jeg er hjemme hos meg sjøl igjen.

Prøver å skyve bort det å grue seg til dagen.

For oftest går det meste bedre enn en tror.

♥