Ta hverdagen tilbake

 

Mat til glede og mat til besvær. En luksus. Men nå er tiden kommet for å balansere fram en balanse.

 

 

 

Etter en frisk tur i vind og vær er det godt være hjemme.

-Smøre seg et par brødskiver og koke kaffe.

Få ende på tomatsilda.

 

 

 

Men ennå er det mye pålegg igjen.

Egentlig tenkte jeg være tilbake og i gang allerede andre januar.

-Med kostholdet.

Jeg prøvde å sende fra meg mat med de som hadde vært på besøk.

Noe ble tatt med.

 

Likevel, alt for mye igjen.

Nå har datoen blitt forskjøvet flere ganger.

Kjøpte inn avokado og squash for å være klar. Klar til å kutte ned inntak av karbohydrater.

 

-Sjokolade i skåler og kjeks i bokser.

Jeg kan ikke kaste dette. Kan ikke kaste dette jeg ikke skal spise. Syns det blir for ille. For kvalmt fråtsete.

Fryser det som kan fryses.

 

Men i dag er siste dagen med mel og sukker.

Nå er det slutt for en lang stund. I dag setter jeg strek.

Nå skal keto-kost etterleves mer konsekvent enn hva som var tilfellet i høst. Når jeg nå går i gang igjen, er det for å være nokså rigid.

Faktisk.

Sjøl om jeg er i mot å være rigid.

 

Men må prøve det ut. Får ta måned for måned.

Denne gangen blir det regning og oversikt. Både på inntaket, utslag på helsen, vekt, betennelsene….og ikke minst plan om økt bevegelse.

 

Så gjorde godt turen i skogen, i regn og vind. For å se på om vannet så greit ut, sammen med naboen. -Vannet til brønnen, slangen lå greit – ingen fare.

 

En dag til, i morgen er jeg tilbake.

Endelig!

 

 

Det lakker og lir

 

 

Substansen er ikke helt oversiktlig. Av dagen og dagene. Men om en uke er det vintersolverv.

 

 

Akkurat den tanken er god. At vi er framme med årets mørkeste dag og at lyset vil komme tilbake.

Men aller først skal vi ha en lysfest.

Jula.

Jula mi begynner å bli noe mer oversiktlig. Nå vet jeg slik omtrentlig hvem som kommer og hvem som drar bortimot. På julekvelden blir vi ti til bords.

Mellomste var nettopp hjemme for å jobbe med eksamener.

 

 

Dyra var lykkelige. Boffen var et stort happy smil.

 

Jeg kjørte henne til bussen i går.

Datteren ønsket han også kunne være med i bilen. Men jeg sa jeg måtte ta en del handling etterpå. Kjærligheten mellom henne og dyra er stor.

Fikk handla en del.

Etter å ha vært oppe siden syv om morgenen for å rekke tidlig buss, butikker og ikke hjemme før halv tre, var jeg ikke til mer i går.

Egentlig skulle jeg vært en effektiv tornado. Men får bare akseptere nivået mitt og resultatet av det.

I dag er det foreldrebesøk som også har besøk av eldste barnebarn og hennes familie. Jeg skal dit for overlevering av julegaver og for å hilse på.

I slutten av uka kommer sønnen, han vil hjelpe til.

Yngste har for mange løse tråder til å vite når hun kommer foreløpig, men er om dagen overlykkelig over at hun har funnet seg nytt sted å bo. Kanskje det blir flyttehjelp i romjula.

Mellomste kommer på juleaften sammen med faren, kjæresten til sønnen kommer lillejulaften og kjæresten til mellomste første juledag.

Uka som kommer må det skje-, alt det som ikke har skjedd hittil. På jobb er det er mange møter med mat.

Jeg har spist sukker og mel. Spora noe av. Var forberedt at det ville bli slik.

På fredag lagde mellomste lussekatter. Vi tok turen til foreldre/besteforeldre. Da vi var på tur opp trappa satte vi i å synge Santa Lucia-sangen. Mor som var oppe i gangen fikk ståpels, ikke av at sangen var så vakker – men fordi hun skvatt.

Var ikke meningen å skremme.

Da vi kom inn på stua satt far der med et stort smil, så overraskelsen var likevel positiv.

 

Jeg ser jeg skriver i ring. Det er manko’en på substansen, tida bare sklir avgårde som en grå eve. Jeg finner nesten ikke igjen meg sjøl igjen i dette.

Har kunnet skrevet om halsende helse, mat og baking og planer i evigheter. Men tankene mine er nokså innadvendte om dagen. Ikke i form av tunge tanker, nei, absolutt ikke. For oftest er tankene både lette og greie, til og med interessante. For meg.

Så nå logger jeg av. Kommer tilbake forhåpentlig mer fokusert.

 

Ha en fin tredje søndagdag i advent.

 

 

 

Føre og føtter

 

 

 

Hvit lørdag med fettkaffe. Og litt enkle tanker om dag og tid.

 

 

 

Kan starte med å fortelle hva fettkaffe er.

Det er kaffe med fett i. Høres kanskje litt ekkelt ut… Det syntes også jeg.

 

 Jeg lager meg et krus med kaffe, det har jeg i en blender sammen med 1 ss MCT-olje, 1 ss gee smør og 1ss fløte.

Konsistensen/smak blir nesten litt cappuccino.

Og mett er jeg i timer etter dette.

 

Jeg er i gang med å spise masse fett. Helt imot kostholdsråd gjennom en mannsalder og mer enn det.

Nå har gått ned omtrentlig fire kilo på omtrentlig en måned. Ett av måla mine er å gå ned, men faktisk har det ikke vært hovefokuset. Det er å se hvordan kroppen min reagerer på omlegginga.

Virker dette greit, tenker jeg å gå inn for mer organisert forhold til keto-diett etter jul. Dvs. at matrådene bortimot er snudd. Mest fett , mindre protein og minst karbohydrater.

Nå har jeg flere ganger skeia ut både med søtt og mel.

Men hittil vil jeg si at dette kostholdet fører til veldig stabilt blodsukkernivå og god metthetsfølelse. Lenge.

Det var mat.

 

I går var det føtter.

-Og forsering av føre.

Mor bruker gjevnlig å gå til fotbehandler, nå har hun ønsket å komme seg i vei en liten stund. Hun har vært redd for at det skulle komme snø.

Foreldra mine bor øverst i et boligfelt, men bratt stigning og svinger. Så har du ikke bil med firhjulstrekk kommer du ikke alltid opp.

Jeg har også en plan om å unne meg den type behandling et par ganger om året. Nå var det visst den plana gått noe ad undas, da behandleren mente jeg ikke hadde vært hos henne siden våren for over året siden.

Tid går så fort.

 

I går hadde vi time.

Og da kom også snøen lavende ned, eller mer som et vått teppe over tilværelsen.

Så om noe av målsettingen min er ikke å stresse, følte jeg at stressnivået mitt var ganske så høyt.

For kom jeg meg ikke opp, måtte jeg stoppe og hente mor for å forsere, kanskje glatt underlag i bratta…

Tankene hvordan dette kunne gå var mange nok.

 

Men heldigvis var snølaget tynt, brøyter hadde vært der og jeg kom meg fram til døra deres i rimelig tid sjøl om føret etter veien var slush.

Såpass at det var igjen mye tid da vi kom fram til behandleren. Hun var i tillegg forsinka, noe hun beklaga.

Det var ren nytelse å sitte der med masse god tid og strikke, mens vi venta på vår tur.

Hun bruker alltid å komme med en kopp kaffe og kjeks. I går lot jeg kjeksa ligge igjen. Og etter behandling kunne både mor og jeg flyve ut i verden igjen.

Det er utrulig godt å få behandling, negler, tykk hud, alt blir fila og man går ut på friske, gode føtter.

 

Etter dette ble det innkjøp av mat på mor, og etter noen timer borte kom vi oss heldigvis helt opp til huset igjen. Da var jeg ganske så sulten, etter at dagen i går startet som i dag.

Med fettkaffe.

Jeg ville verken ha lefse eller wienerbrød, men ordna meg avocado, tomat, roastbiff og remulade. Det smakte fortreffelig.

Nesten så jeg vurderte om jeg skulle la være å lage meg mer mat da jeg enda senere var hjemme. Men lagde meg “spaghetti” av squash, sammen med løk, fløte, ost, erter og laks. Det smakte absolutt godt.

Og ute herja været, fuglemateren ramla i vind og sludd.

Inne satt jeg med deilige føtter på en skammel, under pledd, mens det brann på ovnen, og strikka.

Helt ok slikt.

En ny dag hadde blitt en gammel og brukt dag.

 

Og i dag er det lørdag.

Snar må jeg ut av døra for å få inn mer ved før mørket igjen omhyller oss. -Sikkert måkke snø også. Og så er jeg bedt på kaffe. Helt vanlig kaffe, det holder med en slik kopp som allerede omtalt, om dagen.

 

Riktig fin lørdagsettermiddag <3.

 

 

Plan for dagen

 

 

Ja da, jeg vet det. Halve dagen er gått. Og noe av dagen er begynt.

 

 

Slik som at dyra har fått mat; både katten, fuglene…men ikke hunden, det er sant. Han har fått tabletten sin og må vente med maten.

Jeg har tent opp i ovnen, kokt vann, tatt ut av oppvaskmaskina.

Så se det, dagen har begynt.

 

Yngste og jeg ble hengende fast i skjermen i gårkveld, det ble natt. Og når vi begynte en ny episode sa jeg, dette må være den siste. Da den var ferdig, sa jeg….ok, vi tar en til.

Ung og fri.

Hun er ung og begge har fri.

I kveld skal vi se resten.

Da skal vi også ha hatt besøk av montør som har montert ny turner, så da skal vi også kunne se tv.

Det er mange uker siden jeg kunne slå på tv’n. Men å se ting på data er helt greit det også. Får med seg noen nyheter og et og annet program på nrk.

 

Har også vindusvaskeplaner. Det er mildt, så bør gjøre det i dag. Kaldere senere i uka. Med vinduene følger også gardiner som må strykes og henges opp. Har hatt gardinfritt siden sommer, men nå kan det være godt å pakke seg inn.

 

Etter montøren er ferdig med sitt, blir det et besøk hos foreldra mine. Handla et par ting for de på lørdag, så det må de få levert. Far ville ha en askstøvsuger, den var det motor i – så blir spennende å se effekten av den.

Og ellers er planen å lage en smultringdeig også, vaske noen klær….og da tror jeg dagen har gått helt. Så da blir det resten av serien ut i de små timer.

Hva serien heter……var noe med kjærlighet, og så er den skikkelig ekkel. Yngste syns det er noe av det verste hun har sett. Alle foreldre burde sett denne, var en av hennes kommentar.

Så slik er denne dagen tenkt brukt.

Fri en hel uke til ende, ferie heter det visst.

Starta dagen med å gå igjennom jobbemailene, men det skal jeg slutte med.

For jeg er fri til å sitte oppe halve natta og se på serier.

I morgen reiser yngst og jeg skal sette inn julegiret, er plana.

 

Har du kommet langt i forberedelsene dine for jula foran?

 

Sammenhengen mellom levd liv og nå’et

 

 

 

Sen middag og sen kveld. I morgen har jeg fri og skal noe helt spesielt.

 

 

 

I kveld kom jeg hjem, gikk inn på bloggen og så ingen hadde kommentert på det siste innlegget mitt.

 

Det er da en begynner å spekulere hva en gjør her.

 

Jeg kan så klart ikke angripe noen, for dette er et fritt valg både å lese og kommentere.

Men når jeg skriver så uinteressant at ingen gidder å kommenter, hva er vitsen da liksom.

 

Ikke har jeg Google Analytics innlagt heller, så jeg aner ikke om jeg bare skriver for meg sjøl.

For så vidt greit, men da kan jeg også legge det jeg skriver inn i et dokument – behøver ikke legge ut ting på nettet for meg sjøl.

 

Slik gikk tankene mine, da jeg plutselig oppdager og ha fått en kommentar på innlegget mitt fra i går.

Søte, fantastisk skriveføre karidansen hadde kommentert. Jeg ble så glad at jeg kunne gitt henne en klem.

 

Så da blogger jeg trøstig videre, jeg fikk EN kommentar i går og er lykkelig.

 

 

OK, jeg er nok ikke den mest spennende bloggeren i skuffen

Jeg orker ikke en gang prøve på å gjøre meg spennende, ikke blogger jeg jevnlig eller svarer jevnlig hos andre. Ikke prøver jeg å finne spektakulære overskrifter og innlegg. Bruker nesten aldri være med på konkurranser eller opptrer i noen heiagjeng. Jeg er liksom bare full av hverdag, naturbilder og skriveri om meg sjøl.

Meg sjøl, akkurat som jeg tror det er nok…  

 

Ja, og så skriver jeg om helse inn i mellom….men det er også meg det handler om.

Meg, meg, meg, og noen ganger litt annet…

Sukk…

 

 

 

 

Som i starten var grunnen til at jeg startet med dette. For å gå over til å skrive mer seriøst.

 

Blogginga.

For ganske mange år siden.

 

 

Akkurat nå er jeg gått inn i en ganske kraftig prossess, det skjer mange ting. Det har vært en positiv utvikling egentlig i flere år.

Om tanker rundt helse.

 

Nå virker det som det ekspanderer.

I dag fant jeg en blogg om kvinnekraft og ble så lykkelig at jeg fikk lyst til å hoppe opp og ned.

Jeg skriver ikke mer om dette nå, men sannsynlig vil jeg komme tilbake til temaet.

 

Det som skjer i det virkelig liv er at jeg har begynt å bli tydeligere, både for meg sjøl og andre.

Det er liksom det ramler verktøy ned i verden min, til bruk.

Også at ting som har vært viktig tidligere dukker opp igjen, som fra et tåkehav.

 

I morgen skal jeg gå 30 år tilbake i livet mitt.

Jeg tenker å skrive om det.

Om jeg orker.

Det er bare så rart at dette dukker opp nå, ikke for ti år siden eller tyve.

 

Men nå kom det -.

 

Jeg kaster fram en påstand, som føles veldig riktig, at det var her helsa ramla utenfor for ordentlig.

Leddgikta, eller nå hvilket navn en setter på det som ikke virker som det skal.

 

Fikk diagnostisert fibromyalgi omtrentlig tyve år tilbake i tid.

Da gråt jeg, fordi noen endelig trodde på det jeg fortalte.

Senere sa jeg diagnosen opp.

Jeg har ikke bruk for en enda diagnose, jeg vil bare fungere.

 

Jeg vil ikke ta tabletter eller være syk.

Jeg vil IKKE!

 

Og jeg tror det kan gå an å fungere uten en diagnose, uten en tablett…..og dette har jeg tenkt å finne ut av.

Og tror på!

 

I dette arbeidet tror jeg dagen i morgen er viktig.

Viktig for å gå tilbake for å gå framover. 

 

Skjønner du, er du med på slike tanker?

Kanskje har du erfaringer fra at hendelser i fortiden og helsen din henger sammen?

 

 

 

Hjul i ro og dag i flyt

 

 

Sen kveld og en lørdag er snart over. En dag med mye og ingenting. Slik de fleste dager er fletta sammen.

 

 

For dagen sto opp med sol .

Ikke på meg, men på andre sida, Og fjella der.

 

Da jeg skulle ut på min sedvanlige runde, tenkte jeg at i dag passa det å ta med fotoapparatet. Det var bare det at brikken ikke sto i.

-Ikke var den i data’n

Og ja da, jeg har leita.

Jeg har også tatt både en og to samtaler med meg sjøl om hvor dumt det er å ikke legge ting på plass.

Men hva hjelper det.

 

Den er borte, borte…borte…

Ellers hadde dagen et noe uoversiktlig program.

Skulle jeg kjøre med bunaden i møte med døtrene, som skal være fadder i morgen, eller skulle jeg kjøpe den siste billetten for å dra på revy, skulle jeg gå på en lang tur eller besøka foreldra mine.

 

Etter litt slik fram og tilbake ble det ikke noe av dette.

Men jeg fikk bedt den ene søsteren min på kaffe, vaska opp til flere rom i huset, vaska mange maskiner med klær og hengt  opp ute. Jeg har spist god mat, snakka litt i telefon, sett tv og hatt en bilfri dag.

Tenkte det var på tide.

Og i går greidde jeg faktisk vaske bilen, så nå syns bilskiltene igjen.

 

 

God helg til deg som besøker bloggen min <3.

 

 

Balanse og valg

 

 

Helse med krøll. Og ta saken i egne hender. Der det går.Og helheten i ALT.

 

 

Jeg bruker en del tid på å høre på podcaster og å lese informasjon som skal føre til mer ballanse.

Ganske sjølsentrerte saker, på en måte.

 

Har hørt en del på en podcast som heter Webpsykologen. Som Sondre Risholm Liverød, han  du møter i podcasten,  sier: for fagfolk og folk flest.

Nå er jeg interessert i psykologi, samspillet mellom mennesker og hva som er synlig og hva er bakenforeliggende. Her får jeg innspill både i eget mønster og til å skjønne sammenhenger, og noen av mine tenkte tanker blir  bekrefta.

En annen podkast jeg nettopp fant  heter Lekent liv me Lilalife og handler om livsstil. Forskningsresultat og folk som deltar i samtaler og fagfolk innen temaene det blir snakket om. Her er det den fysiske helsen som er i fokus.

 

I tillegg er jeg gang med å teste ut keto-dietten. Folk jeg kjenner har ført meg inn i denne  teorien.

I tillegg er jeg nesten helt tilbake til periodisk faste, med et spisevindu mellom kl. 12-20.

 

Og som jeg har skrevet tidligere, dette handler mer om helsen min enn vekten. Men vekten er så klart også helse.

 

Om morgenen, etter noen glass vann, drikker jeg en kopp kaffe med en teskje smør i. Jeg skal også ha i litt olje, MTC-olje. Dette gir metthetsfølelse og energi utover i noen timer.

Karbohydratinntaket har krympet til et minimum. Sukker og hvitt mel, faktisk alt mel, er for tiden borte fra kostholdet. Bare for både å se og kjenne hva dette fører til. Har litt mer inntak av protein, men hovedinntaket skal komme fra fett. Fettet skal smelte fettet som er i kroppen. Går ikke inn i teorien, hvordan dette skjer.

Men så klart vil det ikke funke på vekta om ikke kalori-inntaket er mindre enn det som blir forbrukt.

Jeg vil se om jeg får mer energi, blir lettere og ikke minst, får bort problema med ledd. Jeg må innrømme at jeg har en vill, våt drøm om å kunne legge bort det jeg pakker inn i kroppen av medisin. Kjenner den ikke er god for kroppen, den får bukt med noe av leddsmertene, men kroppen som helhet lider.

Så jeg forsker på meg sjøl.

Reaksjonene.

Følelsene.

Det er faktisk mitt ansvar og få til et best mulig liv.

Om dette fører fram, nja, det vites ikke.

Men må.

Må prøve.

Akkurat nå er jeg motivert. Veldig.

Men vil jeg gomle i meg en sjokolade, ja, ja, mener jeg det er så viktig – så får jeg bare gjøre det. For dette er ikke noe manisk opplegg for meg.

 

Som en bieffekt av dette legene skriver ut til meg, var jeg å målte bentettheten i går.

Bentettheten!!!

Nå var jeg helt sikker på at den var super. Grunnen er at jeg har fått i meg såpass mye kortison. Jeg syns ikke slikt er bra, ta noe som kan gå ut over noe annet.

Fikk svar i dag, ryggen har noe nedsatt tetthet…ellers alt fint.

 

Det blir en evig rundans i en nedadgående spiral.

 

Det er mye mat jeg kan klare meg uten, om det viser seg at helsen blir bedre ved å unngå den.

Det som er litt morsomt er at store butikker har krympet, for det er så mye som ikke er aktuelt å ha i handlekorga. All halvfabrikata. Det kan skje at et slikt produkt havner i kurva – men det er sjeldent. Buljong feks. kjøper jeg, eller fond.

Det siste jeg  har kommet over på matfronten er en landsdekkende organisering som kaller seg for Rekoringen. Der får en kjøpt matvarer uten mellomledd. Det er produsent som selger. Jeg vet litt lite om dette foreløpig.

 

Og til slutt har vi det vi bruker av toalettartikler. Hva vi kjøper av toalettartikler. Der kan en også gjøre tiltak.

Fordi jeg er ikke alene i verden kan jeg gjøre valg som ikke gjør ting verre.

Tenker jeg. Leser innholdsdeklarasjonen både på produkt og klær. Fordi klær også kan ha microplast som ved vask sendes ut i næringskjeden. Ikke bra verken for balanse eller helhet. Er du interessert kan du sjekke denne linken.

 

Kjøpte også et par oljer og en base i går, til massasje, til å smøre seg inn med.

Aromaterapi og det naturlige livet er noe jeg har vært opptatt av i flere i tiår. Har flere bøker om temaet.

Og å leve i balanse, med seg sjøl, med de i rundt med dyr og natur. Viktige faktorer for et godt liv.

Tror jeg.

 

 

Ha en nydelig torsdag <3.

 

 

 

 

Opp uten noen topp

 

 

Dagen var kald og den var i skyggeland. Sola skein på andre landskap. Og så måtte jeg–.

 

 

Jeg måtte ha sol.

For sola har forlatt mine vinduer.

Hadde glemt det var så tidlig.

 

Først i februar vil den treffe vegger og golv i min stue på nytt.

Sola skein på fjellet på andre sida.

 

Og før den forsvann ned bak fjella, fant jeg veien.

Ut!

Boff og jeg parkerte og verden var bare vakker.

 

 

Og jeg så for meg hvor veien skulle gå. Vi skulle opp, opp for å springe på rankene.

Var plana.

Sola beit i øynene.

Lav og intens fargela den skogen.

Stråa strakk seg i lyset, som den siste dans. Før kulda ville avslutta deres eksistens.

Det var bratt, brattere enn hva jeg hadde tenkt.

Trea strekte seg oppover og oppover, og stien ble enda brattere.

Til slutt måtte jeg nesten krype.

Foran meg så jeg at et område med blank is på stien. Det hang et tau til hjelp for å komme seg videre opp.

Da begynte det å bli slik passe risky.

Vi hadde ikke bevega oss så langt av gårde. Parkeringsplassen lå nedenfor.

Så det kom en bil som parkerte og noen valgte å legge turen på andre sida av veien, der naturen var flatere. Det var nok der vi også skulle tatt turen.

Jeg fikk snudd kroppen andre veien, og skjønte at veien ned igjen ble krevende nok.

Det var så bratt at jeg flere steder måtte sette meg på baken for å komme meg nedover. Hadde ikke lyst til å miste balansen og trille ned igjen.

Boffen hadde også litt problemer.

På bildet under kommer det ikke fram hvor bratt det egentlig er. 

Men jeg tror jeg skal vente til neste sommer med å ta den turen for å komme opp på den ranken, som var plana.

Isete bratte stier er ikke det lureste turområdet. 

Vi kom oss velberga ned til parkeringsplassen igjen. Muskulatur hadde fått kjørt seg i bratta, jeg hadde fått sol, det var helt greit å kjøre hjem igjen. 

Og så får jeg glede meg til denne turen neste sommer. Det blir godt, når den er her igjen.

Sommeren!

Men først må vi gjennom denne kalde tida. Som riktig nok har mye fine farger. Sjøl om naturen begynner å bli både fargeløs og hvit.

 

Her er dagens bilde fra omtrentlig det samme området.

 

 

 

Svart kveld

 

 

 

Svart som natta. Det er høst langt inn i det innerste.

 

 

Kjente på det da jeg kom hjem for litt siden.

Det regna og mørket var helt mørkt.

 

 

Middagen var i boks.

Skikkelig.

I en av glass.

Det var bare å sette den i ovnen.

 

Verre med veden. Den holdt ikke lenge. Og jeg orker ikke gå ut.

Så det blir en tidlig kveld.

Ikke fikk jeg til tv’n heller. Den får også være.

 

Skal snart ta med meg en bok på senga.

Etter en kopp te.

 

Jeg kom i mål.

Jeg kom i mål i dag. Så har mestringsfølelse.

Det er godt.

 

Tenk om jeg får gjort alt som har frist de neste to dagene, i morgen…..da tar jeg helg.

I morgen.

 

Og denne helga blir det en langhelg. En mørk en, men like godt en helg.

Og det gleder jeg meg til.

 

 

En liten tur

 

 

I dag er det en liten tur inn i mangt. Lett innom. Ikke de tunge takene.

 


 

 

For det er lørdag. Fritt fra alt, men likevel innom mye.

I tankene.

Hva er ønskene og målene-.

For en dag, for en helg, for en vinter – eller for et helt liv.

Eller, en bit liv.

 

Den lille turen ble tatt. Med rim i gresset. Og en lykkelig hund, som kan løpe rundt. I frihet sammen med matmor.

 

Senere er vi ute for å henge opp klær. Ja, klærne blir min oppgave.

Ikke sikkert de tørker nå…

 

I gårkveld fikk jeg tv’n til å virke. Jeg har faktisk savnet den.

Der fikk jeg den.

Jeg som skryter på meg uavhengighet fra tv. Men uansett greit å kunne bruke apparatet.

Av og til.

Når det først står der. Så i kveld har jeg date med tv’n.

Forrige helg hadde jeg faktisk en date. Slik effektivt på en armlengdes avstand.

Jeg tok kontroll. Tenkte egentlig å avlyse, men så var været så fint at det kunne være artig med noe annet. 

Jeg ønsker og jeg orker ikke -.

 

 

Men denne helga er bare mi. Lita og nett.

Jeg gikk i gang med en haug klær, som skal pakkes ned.

Har lyst til å vaske soverom og bad. Løfte standaren. Ønsker å ha det rent. Og pent.

Ble stående å lure på en bluse. Av lin. Men fryktleig mange år. Ikke slitt, knappene for store. Skal den kastes…

 

Ettertenksom dag.

Et liv.

Hvordan er det og hva kan gjøres. For å få det annerledes. For jeg tror jeg må forandre noe. Om energi, fingrer og alt, er med på mitt parti.

Men jeg liker lørdag. Sluntrende lørdag. Som både blir rotet bort og som blir brukt litt til nytte.

Nå er kaffekoppen tom og jeg skal litt mer-.

Før tv-daten.

 

God helg!