Ei helg til å nyte. Litt å syte. Men summen summeres som fantastisk.
Så var den igang, denne ferien min.
Som en drøm, uvirkelig og bare til å nyte.
Etter at noen avtaler var ferdig på fredagen, var det duka for en helg med sommer og sol.
Eldstemann kom og vi rigga oss til seterliv.
Vi kom oss opp nokså sent om kvelden, sola hang sidt med lange skygger.
Fredfullt og fritt.
Lå de små husa og ønsket oss velkommen.
Kvelden ble natt, det var varmt inne i bua. Men i løpet av timer der snakketøyet gikk, var temperaturen grei da vi krøyp ned i køyene.
Neste dag var en drøm.
Himmelen var blå med sukker på.
Og kulpen nedenfor var god å ha.
Lucasboff hang på eldstemann som et slips. Der han gikk, hang boffen etter.
Ikke som med meg, da tar herr boff lederposisjon, han skal gå først. Men her fikk sønnen ha sjefsrollen, boffen holdt seg bak.
En interessant observasjon.
Rundt oss blomstra det, det kvitra, det var en ro til å være i. Ikke engang er det mobildekning. Godt å være en slik plass.
Eldstemann hadde funnet ut det gikk an å stupe fra andre bredden. Om han tok riktig fart. Da passerte han akkurat elvamælen.
Det lei langt på lørdag før seterboka ble åpna for å skrive noen ord. Det må gjøres. Artig å se tilbake på.
Det ble en liten butikktur og besøk hos besteforeldra.
Før vi på nytt pakka sekkene.
Nå skulle vi ned til sjøen, henge mellom trærne. Spise, kose oss og bade når floa var oppe.
Men det hadde skjedd noe.
Mengder av mygg, som bare ble flere og flere.
Jeg fikk hengt opp køyene, sønnen laga mat. Mens vi kofta bort mygg.
Jeg skulle teste ene køya, da hadde jeg ikke knytt riktig knute, så plutselig lå jeg på bakken. Hastverk er lastverk. Men myggen, den styggen, hadde skylda.
Likevel, både bakken og jeg tålte det.
Da maten var ferdig, måtte vi rømme inn i køyene, for å få dratt igjen myggnettingen.
Men så klart kom det inn av de små udyra.
Hengeøya til sønnen var for stram, så der holdt det også på å gå gale både med maten og nettingen på køya.
Etter vi hadde spist, fant vi ut at dette ikke gikk.
Så vi tok på bakkene opp med det nødvendigste.
Neste dag fikk vi hentet opp resten, før regnet kom.
Farten på sønn og mor er vidt forskjellig.
Jeg gikk før han nedover. Jeg hører det knatt inne i skogen og tenker, sikkert hjort.
Prøvde å se om jeg så noen.
Da jeg kom ned til sjøen og så en mann sitte der, skvatt jeg skikkelig. Det var min eldste som hadde rast gjennom skogen på lange ben.
Opp igjen forsvinner han fort foran meg, og jeg konsentrerer meg om ikke å trappe forkjært.
Plutselig ser jeg noen som ligger foran meg.
En orm.
En hoggorm.
Jeg skal gå der den ligger, så jeg sier ssssssss.
Ormen trekker seg inn mot en sten.
Jeg freser mer, den trekker seg enda mer inn mot stenen.
Men ennå ser jeg for mye, så jeg freser mer.
Til slutt har jeg fått ormen bort og kan passere.
Litt overraska over meg sjøl, går jeg videre. Har aldri prøvd å frese bort en orm før. Egentlig trodde jeg at jeg var redd for orm.
Senere fikk vi grilla og spist ute, før han skulle dra.
Og så begynte det så smått å regne, og det var godt. For hele helga hadde vi vært uten vann i huset, elva jeg får vannet fra var nesten tørrlagt. Så ut av kranene kom ikke noe.
Til tross for tørre elver, mygg og orm, må jeg konkludere med en fantastisk nydelig helg.
Og å våkne i går til vann ut av kranen, var også fantastisk.
Nå blir det visst kaldt og regn av det som er igjen av ferien, i denne omgang.
