Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Av og til blir en bare hoppende glad av vill glede. Slik som når en får en uventet gave.

For de siste dagen har vært traumatiske.

Egentlig.

Og i tillegg skal en prøve å utføre-.

Samtidig er det ferie.

Det er liksom alt river i feil retning.

I dag skulle jeg sjekkes hos legen om det som skjedde før helga.

Og verdiene hadde gått ned.

Jeg hadde en crp på over 100 på fredag, la ikke merke til hvor mye over-.

I og med feberen var borte trodde jeg verdiene hadde gått ned, men den var bare ned til 67. Så da skjønte jeg hvorfor jeg fortsatt er så slapp.

Hadde tenkt det kunne komme av at jeg bare inntok flytende føde. Det skulle jeg fortsette med, enda et par dager.

Var forresten skuffa over vekta i dag, for den syns jeg i forfengelighetens- og helsa sitt navn, bør gi meg valuta for alt dette, en durabel nedgang.

Men så klart har jeg gått ned.

Ellers ble det tappa 10 glass blod av meg…tror dette begynner å vippe over i en vampyr-historie.

Dette er på grunn av denne innkallelsen til avdelinga for revmatisme på St. Olav etter et tidligere feberanfall i sommer.

Tror jeg bare må be denne kroppen min begynne å oppføre seg, har vær mye tull i senere tid. Og revmatismen har jeg strengt tatt sagt opp.

Men skal da altså til St. Olav i neste uke.

På turen hjem igjen, hadde jeg lovet å komme innom mor.

Grunnet både sykdom og billøshet har jeg vært der mindre i det siste.

Sjøl om jeg har en annen greie som trykker på… bare vent litt, så skal jeg fortelle om den.

Da jeg kommer inn hos moren min var det tydelig at hun ikke var bra.

Hun hadde sovet og var helt borte i en glovarm stue.

Fikk opp dører, fikk gitt henne et stort glass vann, men hun er liksom ikke helt til stede.

Hun bare sitter, snakker knapt.

Jeg koker kaffe og tar fram noe søtt.

Hun er ikke bra i hodet sier hun, men svarer nei da jeg spør om hun vil ha smertestillende. Jeg finner likevel i en tablett og gir henne. Etter hvert tør hun opp og blir seg sjøl. Blir med en liten tur ut på terrassen også. Får ordnet middag til henne, bare varmet opp.

Sjøl om jeg skulle innom en kort tur på grunn av det jeg snart skal fortelle om, så ble jeg der i mange timer.

Du kan ikke dra fra noen før de har det bra.

Etterpå ringte jeg hjemmetjenesten for å informere dem også i samråd med mor.

Hjemme igjen måtte jeg få i meg noe mer enn vann, så fant i en suppe.

Det ble et par telefonsamtaler og etter det lydbok og en koppvask.

Benkene ble tørka bedre og grundigere av enn på lenge.

Ja, for jeg er utsettelsens mester.

Men jeg hadde en frist.

Og den var i morgen.

Til slutt gikk jeg ned. Klokka var halv åtte. Det var ingen anna råd, jeg måtte bruke natta.

Nå vil sikkert noen si; ja, men du har ferie.

Ja, jeg har det.

Men frist er frist.

Og nå kommer det jeg har bygd opp til gjennom teksten min til nå…

Jeg har skrevet mange ganger om denne  a r t i k k e l e n,  men har den blitt ferdig av den grunn -.

Mye kan skyldes den idiotiske helsa mi i senere tid.

Har bare så lyst til å få den med, til å få den ferdig.

Nå er det bare at en natt med jobb og  være slappfisk, er en dårlig kombo. Jeg hadde bunka sammen noen ark med samtaler og stikkord og gjorde meg klar.

Før jeg tok opp dokumentet gikk jeg inn på mailen, der jeg hadde fått beskjed om fristen.

15. august.

Så las jeg gjennom en gang til.

Det er da jeg ser det.

Pristilbud, står det, få inn pristilbud til 15. august, så jeg har noen uker på meg før det går i trykken…

Jeg las gjennom mailen en gang til.

For oppfatta jeg rett nå?

Og så kom det.

Jubelropet!

Og jeg fikk ferie.

Jeg fikk en gave.

Jeg kunne gå opp.

Blogge kunne jeg.

Jeg kunne sove til natta.

Og jeg kunne ta fri eller jobbe i morgen.

Alt etter det jeg ville.

For plutselig hadde jeg fri.

Dette var virkelig noe jeg følte jeg fortjente nå.

Så akkurat her føler jeg at jeg har full oversikt.

Og så er jeg lykkelig.

Veldig…

Det viste seg jeg hadde besøk.

I horisonten hadde sola gått ned og augusthimmelen var bare så vakker.

Og det var livet også.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Min første feriedag og min førstes fødselsdag. Slik bør det bli noe av.

Likevel, valget ble det motsatt.

I går tenkte jeg at turen gikk til Trondheim i dag tidlig.

Men det var liksom det ikke ville seg, verken planer eller været.

Så da bussen gikk i sjutida og været var lovet å bli ekstremt, sov jeg.

Det var litt rart å høre at de andre skulle samles, men slik ble det.

Gutten er blitt mann for lengst, i dag fyller han hele 32 år.

Det var godt å våkne til ferie.

Da jeg kom ut fra dusjen ringte telefonen, den var jobbrelatert.

Men noe som er fryktelig rart, i dag var det ingen sak å gå ned på kontoret. Og jeg jobbet godt et par timer.

I tillegg har jeg lovet meg bort for å låse opp dørene på museumet.

Om bilen er ferdig til da.

Jeg er ekstrem, jeg vil ikke gjøre det jeg må og når jeg ikke må, gjør jeg det.

Husker jeg skulle illustrere en bok, noe så morsom… men det var bort i mot umulig å sette seg til med arbeidet.

Jeg vaska før gulv.

Kanskje er de fleste litt slik, eller så er jeg bare ekstremt rar…

Det er vått.

Det regner.

Men det skal ikke bli så ille her jeg bor.

Knapt nok et gult varsel.

Kan visst nok bli verre til natta da.

I dag spiste jeg middag til frokost som var ved lunsjtider.

I kveld har jeg laga meg banan-pannekaker med kesam og bringebær som jeg plukka i går.

Frokostrelatert kvelds.

Så er jeg inn i hampen trøtt.

Tenkte å legge meg i sofaen å sove, men da ringte telefonen.

Planlagt halvveis kinobesøk på fredag… eller torsdag.

Første dag i ferien.

Med ekstremvarsel over landet.

Jeg har ferie, sjøl om jeg føler jeg må jobbe litt.

Neste uke reiser jeg bort for noen dager.

Blir sikker godt.

Og sannsynlig spennende.

Om jeg ikke ombestemmer meg angående noen av planene.

Livet er til å leves.

Men en bør ikke leve det slik at det blir flere problemer.

Kanskje ikke…

Siste del av ferien må jeg være litt på alerten.

Men det har jeg lagt inn i kalenderen, slik at jeg ikke skal glemme.

For da kan det hende jeg er så avkobla at jobbrelaterte ting lett renner bor i vannet som falt i starten av ferien.

Men jeg vil ikke tenke på slutten nå.

Neste år vil jeg ha tidligere ferie.

Om jeg jobber…

Om jeg lever…

For når folk snakker om høst og skolestart og jeg skal ha sommerferie, da blir det litt kræsj.

Det er sommer og ferie.

Sjøl om det regner ‘kjerringer’. 

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Blopp, blopp, sier musikken.Den perler ut av høytaleren og lager mykhet.

Musikken står på etter jeg fikk gjort ritene, endelig, i dag.

De Tibetanske.

Da lar jeg musikkene stå på etter jeg er ferdig, for det er så behagelig og jeg faller så godt til ro.

Nå er det “Balancing with Love” av Calm Whale, som står på.

Jeg spiser lunsj, drikke Matcha te og har ikke lyst til noe.

Det har vært noen dager som har vært krevende.

Akkurat som det er nytt-.

Men at bilen kollapsa slo på en måte meg også ut.

Ikke minst i kombinasjon at jeg skulle ha siste dag på jobb i dag før ferie og siste arrangement på museet.

For først tror man at en er uunnværlig.

Jeg styra for å finne ut hvordan jeg skulle komme meg dit.

Til museet.

En times kjøring fra her jeg bor.

Fant ut at det var ingen buss å ta på en søndag, den eneste som gikk er bort i fra en mil unna her jeg bor. I helgene fantes ikke tilkjøringsmuligheter til denne ene bussen som ville være framme mor slutten av arrangementet.

Leie av bil var en annen løsning, men det er noe skikkelig dumt med å leie en bil for å komme seg på jobb med større utgifter enn hva dagen ville innbringe.

Jeg kunna leid ett døgn, men da hadde jeg måttet gått i et par timer for å komme fram dit bilen var.

Jeg vet ikke jeg, men dette styret satte meg skikkelig ut.

Hadde lyst til bare å sove meg bort fra alle problemer.

Og så er jeg unnværlig.

I helga var et enkelt arrangement, det fantes folk og jeg fikk gitt beskjed og koordinert.

Så i dag sitter jeg på en måte som en bakvakt.

Har jobba på kontoret og skal ned for å ta en økt til.

Resultatet av alt dette er likevel at jeg ikke får den gode starten på ferie i morgen.

Jeg må utover til museet for å gjøre småting.

Når jeg får bilen tilbake.

Bilen som raserer feriebudsjettet mitt.

Når alt blir så rotete har jeg lyst til bare en ting; spise.

Nå er det greit slik, jeg kommer meg ikke i butikk.

I gårkveld fikk jeg laga meg snacks av rista gresskarkjerner.

Kunne plukka inn bær, men har bare noen få sukkerkorn igjen.

Sukker er ikke noe jeg prioriterer å ha i hus.

Laga meg boller, med honning, i stedet for sukker.

Brukte også en del rismel i stedet for bare hvetemel.

Nå er det mye jeg kan gå i gang med, men jeg er slik laga at jeg går i dørken med energinivået når det skjærer seg slik det har gjort nå.

For akkurat nå ser jeg ikke fram til ferie eller noe.

Men vil tro det kommer seg, at jeg får plassert meg bedre i meg sjøl.

I morgen har eldstemann fødselsdag, har tenkt å feire han.

Det er bare at da må jeg så tidlig opp for en buss…

Det går en buss til Trondheim om morgenen.

Og det blir helt sikkert godt med ferie.

Det viktigste målet denne ferien er først å fremst å få opp energien og så vil jeg gjerne le en del.

Akkurat nå er det meste bare litt tomt.

Derfor godt med musikk som balsam for en sliten sjel.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen ganger er en sommer over. Andre ganger er en påske over. Jeg sitter her å tenker tilbake på påska 2023.

Den har først og fremst vært folksom.

Og den har vært hyggelig.

Men grunnen til at jeg nevner «hyggelig» på andre plass er at jeg var ikke på topp da påska starta. Faktisk er ennå temperaturen knapt nok gått ned til normalen.

Så det fører til redusert energinivå.

På søndagskvelden dukka yngste opp.

Vi hadde noen hyggelige dager.

Påskedagene skulle hun tilbringe på Oppdal med sin kjære. Der skulle det være aktiviteter i flere dager med renn, filming og jeg vet nesten ikke hva.

Etter hun dro ble det et lite påskebesøk før torsdagen, da mellomste og eldstemann kom.

Fredag var vi alle bedt på feiring av fødselsdag hos minstesøsteren mi.

Da hun fikk en jordbærlue og jordbærjakke fra datteren som hadde opp til flere lignende antrekk, fikk lattermusklene trimma seg.

Ellers fikk hun også et miniartyrhus som hun hadde laget. Skikkelig detaljert med bittesmå tallerkner og mye anna smått.

Her beundre mellomsta mi byggverket.

På formiddagen på lørdag kom mellomste søsteren min og mannen innom.

De hadde med seg mor, for hun skulle spise lammelår sammen med oss på ettermiddagen. De hadde hatt noen dager i sin ferieleilighet og var tilbake til bypåske resten av påska. 

Jeg tok opp forskjellig fra fryserene; rundstykker, skolebrød og aniskringle, slik at vi spiste en enkel lunsj før de kjørte videre.

Vi hadde ikke alt som skulle til lammelåret, derfor ble det en tur til Øra, altså Kyrksæterøra.

Mor var også med, valgte å sitte i bilen. Hun fikk likevel mange flere inntrykk enn en vanlig dag.

Jeg hadde fått næringssorg, redd for at låret kunne bli for lite. Derfor ville jeg lage blomkålsuppe til forrett. Hjemme sto låret og stekte.

Tilbake igjen kom en tremenning av barna som mellomstetøtta hadde bedt. De hadde snakket om påska tidligere, moren hennes hadde hatt de samme påsketradisjonene som vi hadde på påskeaften. Lammelår og gjemming av påskeegg. Moren hennes døde for en del år siden. Var veldig hyggelig at hun ville komme og dele kvelden med oss for oss alle <3.

Kjæresten til mellomste kom med bussen, så da vi gikk til bords var vi likevel ikke så mange – som det kan høres ut, vi var bare seks stykker.

Og det ble mer enn nok mat.

Hadde spurt mor om hun ville overnatte, men det ønsket hun ikke…så endelig, tror faktisk det var første gang hun brukte TT-kortet sitt etter hun ble enke.

Alt fungerte, hun kom hjem i passe tid før Hjemmetenesten kom på sin kveldsrunde.

Før tremenningen reiste tilbake til sin bestemor kom datter til yngste søster innover om kvelden. Så de fikk også møttes.

Da hadde gutta gått i gang med å tenne opp bålpanna.

Juletreet hadde ligget på terrassen siden jula, jeg hadde hørt det ikke var så bra å brenne det i ovnen, nå forsvant inn i flammene.

Og utsagnet om at jula varer til påske fikk ny mening.

Vi snakka om at dette kunne bli en tradisjon, brenne juletreet påskeaften.

Første påskedag fikk jeg hengt ut flagget før frokosten.

Eggene fikk en lettvindt dekor.

For eldstemann skulle reise opp til Trondheim og det gikk buss bare fra Øra, så måtte kjøre han.

Vi fikk en trivelig stund med masse prat før han forelska forsvant inn på bussen.

Jeg har fått sett bilde av en nydelig jente, han var bedt til henne på middag. Vi får se hvordan det går.

Jeg ønsker alt godt.

Tilbake hjemme var det bare to igjn, de satt i sola, de tok seg turer og vi snakka.

Sjøl følte jeg ikke den store entusiasmen for tur.

Men prate kan jeg.

Og kjæresten til mellomste har spennende planer.

Mellomsteberta begynte å bli utolmodig, det var snakk om å utgi noen av snuttene hennes, men det tok så lang tid at hun jobba med sjøl å få lagt det ut på Spotify aller først.

På søndag var det snakk om å besøke mor, men så fikk de to siste skyss til Trondheim tidlig på dagen.

Plutselig var det tomt og stille.

Men det er godt det også, spesielt etter den fine påska med fint vær og fine folk.

Jeg kjørte innover til mor i går ettermiddagen. Hun trenger også folk rundt seg.

Og da jeg dro var det siste jeg hørte at jeg måtte komme snart tilbake. Tenker å ta turen i morgen.

Påska er over og hverdagen banka på døra.

Med alt sitt.

Mandagsmøte, skriving, planlegging og sommeren som rykker nærmere. Etter lunsj i dag var jeg helt kadaver, jeg sovna – så første arbeidsdag etter påske og etter influensa ble heller kort.

Og jeg vil prøve å la være å stresse.

Jeg vil leve også…

Er tanken.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gule dager forbi. Tid. Med folk og sol og en tilbakevendende helse. Sakte, sakte. 

I dag regner det.

Ikke så ille det.

Ikke ille etter så mye sol.

Med ski under føttene har dette kunne vært drømmepåska.

Skia står trygt ett eller annet sted.

Og påska er så nærme en drøm en kan komme. Det er bare energien som har kunne vært litt bedre. Men den kommer seg.

Slik i midtveis av den tørninga jeg var igjennom, mens jeg målte temperaturen og den bare nesten var nede på normalen.

Det gikk flere dager, til slutt stoppa jeg å måle og det var et godt tegn, tenker jeg.

Det å stå rett opp og ned på et golv ble en kortvarig øvelse, i starten. Det susa og prikka i hodet og jeg skjønte verden fort kunne gå i svart.

Første dagen jeg følte et blaff av energi, guuu så deilig-.

Og slik jobber en seg framover.

Det har vært folk inn og ut siden sist søndag da yngste kom. Hun reiste opp igjen på onsdag, hun hadde en pub å stenge før hun dro videre til Oppdal.

Etter hvert kom de to eldste, begge i strålende humør. Den ene forelska og den andre fikk et oppdrag etter en audition.

I dag kommer det flere gjester.

Jeg har et lammelår jeg nesten er redd blir for lite, så får kanskje lage en forrett.

Vi blir seks til bords, en hendig, liten gruppe.

Det er påske, full påske.

Påskeegga er laga og skal etter hvert gjemmes.

Tror ikke det blir ute i år.

Regn og påskeegg er en dårlig kombo.

Framtida puster meg nok ikke i nakken, fortida kan ikke være bak, så den blåser meg nok litt spisst i ansiktet.

Prøver å koste følelsen unna, prøver bare å samle krefter for å gyve løs etter påska.

Sykdom og tidsfrister er ikke en noen bedre kombo enn påskeegg og regn.

Så stenger bare tanken ute så godt det lar seg gjøre.

Det er bare at tida etter påska vil fosse framover mot stormende vår og sommer.

Alt for lite plass til slikt.

Kunsten med å pakke passe inn i tida.

Kunne nyte og kose seg med alt.

Stress er ikke videre heldig.

Da jeg sto opp i dag var kjøkkenbenker rydda.

Veldig herlig syn.

Det er påskelørdag.

Må en tur til butikken.

Etter hvert.

Første gjesten kommer snart.

Riktig, riktig god påske, til dere alle, som orker…

Orker å følge å skrive og er der, til tross for min alldeles elendige blogging.

En   stor påskeklem.

♥

Det banka på vinduet. Jeg så ut, der satt en kjøttmeis. Og jeg kjente den dårlige samvittigheten fikk meg til å reagere.

Jeg fikk henta fuglematen og fikk den ut. Hørte samtidig fuglesang fra trærne rundt og spekulerte på om de egentlig sang i bortimot ti minus. Eller var de så glade…

Slik kan en aktivisere tankene sine.

Jeg er midt i denne uka med ferie. Den har ikke vært effektiv, slik jeg så den for meg.

Trodde det ville bli et hvitt lag over tilværelsen, av mel.

Jeg fikk bakt noen brødsorter, tre typer for å være nøyaktig. Da sa kjøkkenmaskina takk for seg, med en røyksky.

Det vil si, den fortsatte å gå mens det røyk og røyk gjorde det lenge etter jeg har slått den av.

Får låne mor sine, en gammel Kenwood fra tidlig 70-tall og en eltemaskin. Jeg kjøpte min Kenwood i rundt århunderskiftet…sier kanskje litt om kvalitet, eller kanskje sier det bare noe om meg. For i i går greidde jeg å ødelegge vannkokeren, jeg skrudde den på uten å ha vann i den.

Ganske kjedelig, så vant med å ha den og bruke den.

Sannsynlig ingen vits å reparere noe av dette og det er irriterende.

Nå har det vært en jevn, kald temperatur, men i dag skal den stige og det er meldt snø.

Jeg skal om litt ta med både mine og mors føtter, ja, resten av oss også, til time hos fotterapeut.

Mor bor fortsatt i bratta, i verste fall kommer jeg meg ikke opp. Har kommet meg opp to ganger nå, fordi det var kaldt og sandstrødd.

Så dette er dagens spenning.

Men har snakka med en nabo, så har en backup plan, men likevel…

I morgen skulle mor til tannlegen, det er også meldt snø hele dagen…så den timen ble utsatt.

Det er nok tvilsomt det blir brøyta opp veien til meg også i morgen.

Så slik er det her.

På en måte blir jeg utslått når det blir så kavete.

I går skulle jeg på besøk og gledde meg til å se Heidis verden, men måtte bare utsette turen. Er liksom tappa av energi, tror kulde og strev er en dårlig kombinasjon.

Så da blir jeg fru Sporadisk her inne.  

Jeg fikk tømt noen hyller og vaska både oppå de og kjøleskapet og fyseskapet. Kan bare si det var på høy tid.

Ser tid og vei må til å tas inn i handling.  

Da ønsker jeg meg sjøl lykke til med kjøring, bil og komme fram.

Ønsker deg også en god vei gjennom dagen.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er vi slik nesten midt i november. Det er lørdagskveld og i kveld tror jeg at det blir tv.

Dette skrev jeg i går, altså så langt kom jeg på et innlegg. Jeg mister konsentrasjonen mens jeg skriver.

I dag er det søndag.

Det er som jeg sklir gjennom tilværelsen.

I morgen er det tilbake. Uka med ferie er over.

Tror jeg håper på en plutselig oppvåkning, der hodet og kropp fungerer toppers.

I går kom jeg meg ut en liten tur.

Etter det ble mørkt.

Gikk bortover veien med refleksvest og lys. Kommer en bil imot. Ser han kjører så langt ut på sida at hjula er over hvitstripa. Bilen kjører veldig sakte og det er tydelig at han ikke ser meg, sannsynlig på grunn av møtende biler.

Alt gikk bra, regner med at bilføreren fikk et støkk da han skjønte at noen var på veien rett foran, det vi si, jeg hadde kommet meg ned i grøfta.

Tror mørkekjøring var noe denne mannen burde holde seg unna.

Det er mørkt om kvelden.

Fulgte sønnen ned til bussen fredagskvelden, han hadde tenkt å være lengre, men yngste og kjæresten skulle ha innflyttingsfest og han syntes han måtte dra dit. HER skrev jeg om at de hadde fått seg leilighet.

– Det er nesten trist å dra, sa han.

Og det er bedre enn om han hadde vært lei av å være her.

Vi hadde det fint.

Nå ligger framtida foran, som den alltid gjør.

Jeg har en intensjon om å leve mest mulig i nå-tid.

Men det er en del som må på plass innen rimelig kort tid. Jeg har en ferieuke til i uke 50.

Det er fire uker igjen til det.

På denne tida skal jeg ikke jobbe over tida jeg har til rådighet, som er på atten timer og tre kvarter, slik cirka i uka.

Der flere dager går bort i møter, det vil si møter med reisevei.

Samtidig skal jeg rydde kontoret mitt etter tretten år.

Gå igjennom ALT!

Og i tillegg vet jeg ikke hvor jeg er når året igjen bli nytt…

Jeg kjenner jeg spacer ut når temaet presser på. Fingrene visner og hodet slår seg av.

Jeg orker liksom ikke ta inn mer.

Eller produsere, slik som å blogge.

Eller planlegge…

Slik som jula.

Vet ikke hva jeg vil med jula i år.

Jeg er på en måte i et ingenmannsland. Og de neste ukene MÅ jeg bare fungere.

Snakka med mellomste i går, om å gjøre slikt en vil. Det er bare det at jeg vet ikke hva det er for meg lengre…

Akkurat det forskrekker meg.

Tror likevel jeg forstår.

Nå skal jeg finne fram…tror det må bli støvlene.

En tur i skogen er på sin plass.

Tankene skal ligge igjen hjemme.

For en eller annen løsning vil det bli, jeg vet den bare ikke ennå-. 

♥

Mat og mil er fordøyd. Kvelden har inntatt stolen og jeg er mer enn fornøyd.

Muligens ble dagen for krevende.

Men begynner å føle på mer behag.

I dag våkna jeg til en dag der programmet var lagt.

På tur for å hente folk kjører jeg meg fast i ett eller annet som skjer…

Det står en bil foran meg i feltet. I motsatt felt står det ett eller annet stort som jeg ikke skjønner hva er, men noe av det er en gravemaskin.

Den driver og løfter høyballer opp i noe som kan minne om et lasteplan, men det er ingen vanlig lasteplan.

Hvor lenge skal de holde på, ser det ligger mange høyballer på marka fortsatt…

Det kommer en bil smettende forbi fra motsatte lei.

Er bilen foran kanskje parkert?

Jeg kjører fram og forbi den, det går kanskje an å passere…

Observerer at det sittet noen i bilen jeg kjørte delvis forbi, altså ikke parkert.

Vurderer om jeg skal rygge bak den igjen, men ser en ny bil har stilt seg i kø bak, der jeg sto.

Blir enig med meg sjøl om at det må gå å passere.

Kjører fram og det gikk nesten bra.

Men det kommer en liten hvinende lyd, jeg skraper bort i autovernet, får retta opp og kommer meg forbi.

Det ble en skrape.

Dette førte til forsinkelse, men da jeg skulle si i fra, var nettet nede over store deler der jeg trilla avgårde.

Men – jeg fikk plukka opp først søskenbarnet mitt som skulle til optikker, etterpå mor som skulle stramme brillene.

Heldigvis var den store doningen borte på returen, kjørte oppom for å hente eldstemann.

Så gikk ferden videre og vi rakk fint fram til den avtalte tid.

Mor fikk stramma brillene, søskenbarnet fikk tatt undersøkelsen og vi andre kjørte oss en tur mens vi venta på at den skulle bli ferdig.

For plana var klar, vi skulle vei å spise etterpå.

Vi skulle spise ball.

Potetball.

Og vi gledde oss.

For dette er godt.

Med pinnekjøtt, pølse, bacon, kålrabistappe og duppe til ballen.

Hver torsdag er det buffe med ball.

Så vi kan spise og spise.

Men det skuffende er at en blir mett for fort, en porsjon er mer en nok.

Så med kaffe og dessert etterpå er det lokk på matinntak for timer.

Både mor og søskenbarn ville spandere  på meg, fordi jeg kjørte…

Vi hadde en fin stund.

En veldig fin stund.

Før turen gikk tilbake.

Mor sa flere ganger etter hun kom hjem, at dette hadde vært en storveies dag.

Hun ville at vi skulle drikke kaffe før vi kjørte hjem.

Det var nok lurt, for på dette tidspunktet sovna jeg med åpne øyner.

For en blir sliten av å være en hjelpende ånd.

På turen hjem kom hodepinen krypende.

Hjemme dundra den rundt i hodet mitt.

Det gjør meg nesten bort i mot forskrekka denne tåleevnen min.

Men akkurat nå er det bedre.

Jeg har drukket masse vann og tatt en liten smertestillende.

Det er torsdagskveld.

I morgen er det ikke noe på programmet.

Ferien er snart over, så nå må jeg være kjempeflink de siste dagene og få til litt sanking av energi. 

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da er ferien på full fart gjennom dagene. Det er bare så alt for lett å fylle dagen til bredden av gjøremål.

To dager brukt opp.

Av ferien.

Det var så lett å si «ja» når det er ferie skjønner jeg, så to dager gikk bare uten tur eller tegning.

Mandag var det likevel godt å våkne til roen jeg følte.

Yngste og kjæresten ville overnatte hos mor, så de kom så vidt framom på tur tilbake til Trondheim. Jeg hadde strikka kluter som de skulle få med tilbake og rester av middagen.

– De er så trivelige, syns moren min.

Og de er fine, lyttende og reflekterte unge mennesker.

Jeg vinka fra verandaen da de kjørte videre til byen med noen lange tuuut.

Etter en stund fikk jeg telefon fra yngste, posen med mat og de strikka klutene sto igjen.

Jeg skulle på et møte om kvelden, trodde jeg.

Fant ut at jeg måtte se på tilsendte dokument.

Da oppdaga jeg at møtet var like etter arbeidstid og at jeg bare hadde en halv time til jeg måtte dra.

Så det var bare å kaste seg rundt.

Det er en nokså stor sak.

Inne i fjellet er det opparbeidet et fellesbeite, et ganske stort ett. Veien innover er over 12 kilometer. Er litt usikker på når dette starta, men at det er over 40 år er det nok sikkert. Veistandaren begynner å bli dårlig og må utbedres etter dagens krav og hvilken klasse man skal legge seg på.

En omfattende sak, så på mandag var beitelag, kommunen, grunneiere, regnskapsfører osv. invitert, det skulle legges fram forslag.

Jeg er en av grunneierne.

Møtet varte i timer, for det var mye informasjon og mange spørsmål.  

Det var mørkt da jeg kom hjem.

Sønnen har fri, så han blir her en stund.

Vi fikk spist middag og begynte å se en dramakomedie som heter “After Life”, vi både lo og gråt.

Vil absolutt anbefale serien.

Den går på Netflix.

Neste dag, altså i går, skulle mor til tannlegen halv elleve. Måtte kjøre hjemmefra halv ti for å hente henne og kjøre tilbake til sentrum.

Før dette hadde jeg en avtale med han som skal brøyte til vinteren. Han kom noen minutter for tidlig, da hadde jeg nettopp dusja. Fikk vrengt på meg noen klær, og kommet meg ut.

Han ville gå igjennom hvor det var greit å sette opp brøytestikker.

Da jeg kom inn igjen hadde noen ringt, så ringte tilbake – men fikk tilbake melding som en får når disse falske oppringningene. Søkte likevel opp og konstanterer at dette handla om jobb.

På tur til mor blir jeg oppringt igjen og en samtale om tak på ett av museumsbygga og han som ringer kan komme på befaring dagen etter.

Etterpå er jeg fornøyd med meg sjøl, jeg spurte om vi kunne ta det uken etter. Jeg har da ferie.

Får henta mor, som ikke vet hvor hun har satt staven sin. Finner den og er i god tid hos tannlegen. Jeg får tilbud om å bli med inn og skjønte etterpå at jeg nok bør det, hun er usikker på husken sin.

Hadde avtalt kaffe hos lillesøster etterpå, men først innom klesbutikk der de også har sko og mor fikk kjøpt seg enklere vintersko.

Vi kjøper med oss kaffemat og jeg er innom biblioteket og fikk hentet noe jeg hadde bestilt.

Fint og se at lillesøster hadde så fine grønne planter nå, er et tegn på at hun har glede av å stelle dem. Vi snakka om at hun er også nå uten dyr, ikke mange dagene siden katten hennes for. En veldig fin katt. Vi har det begge slik at vi ikke ønsker nye husdyr nå. 

På tur opp til mor etterpå fikk jeg henta posten, jeg har ansvaret for hennes regninger. 

Fikk ringt kommunen for hun hadde fått faktura på en eiendom hun ikke har. Far hadde en part i et naust, så mor står som eier på den. Nå er den parten solgt, men om det er tinglyst er jeg usikker på, så får høre med søster og svoger om det, det var de som kjøpte. Skjønte at de som egentlig er brukere i dag ikke er registret, for eiendommen sto på fire damer nå, alle i slutten av åttiåra og passert nitti. De driver lite med båt.

Fikk ringt ett av søskenbarna og får en lang utgreiing hvor vanskelig det var å finne rett form juridisk på samordninga. Nå er ikke jeg så opptatt av dette, men fikk tatt bilde av fakturaen og sendt den til kasserer… så får vi se ved neste korsvei om dette er blitt ordna opp i. Om ikke får nok mor faktura på nytt, så da får jeg bare håpe jeg husker hvordan dette var og sette press på at det blir ordnet opp i. Det er så mye forskjellig som skal huskes at det er ikke plass til alt.

Men tar ikke sorgene på forskudd.

Alt dette tok så klart tid, mor hadde varmet noe mat hun ville jeg skulle spise. Så da jeg var på tur hjem hadde det begynt å mørkne.

Var nok en tur innom butikken igjen.

Siste biten av kjøreturen hjem gikk jeg av skaftet.

Det var den fulleste fullmånen som steig opp over ås- og fjellkammene.

Først stoppa jeg på veien, men ved kirka parkerte jeg.

Jeg fossa hit og dit for å ta bilder.

Jeg var nesten i en rus.

Det var så vakkert.

Endelig var jeg hjemme hos meg sjøl, tenkte å foreslå tur under den store månen. Men da hadde den vasa seg opp i et skylag og ble borte.

Sønnen kom ned for å hjelpe meg med vanndunker og poser.

Etter middag og en nye episoder av “Last Life” begynte øynene å skli igjen. Det var kul umulig å holde de opne.

Da klokka nærma seg 23 hadde jeg vært borte i søvnen mange ganger, endelig fikk jeg stavra meg på føttene og funnet badet.

Jeg sovna temmelig fort og har sove i ni timer i ett strekk.

Dagen i dag er friii, men det er mye jeg ønsker å gjøre… alt fra tur, fisking, maling, rydding… ja og enda mer -.

Det er en fare for dagen har gått før jeg har bestemt meg.

Egentlig skulle alle feriedagene være slik som dagen her.

Ingen planer.

Men i morgon er det ny tørn, da skal jeg hente to og kjøre dem… så i ren kjøring i morgen vil det utgjøre ikke så langt unna tre timer.

Nå skal denne dagen nytes.

Ha en fortreffelig tirsdag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her kommer mine bilder fra regnturen på lørdag. Det er fint med fototur uansett vær.

Yngste hadde tatt fram fotoapparatet sitt.

På lørdag tok vi turen opp i haugen, vi to, der hun eksperimenterte med blenderåpninga og som jeg la ut bilder av HER.

På grunn av regnet prøvde vi etter beste evne å gjemme apparatet under armene når vi ikke fotograferte.

Ellers var fotoapparatet mest framme.

Her er det «Finn Willy»…eller mer riktig, finn fotografen.

Ikke så mye farger i naturen lengre, blir nesten litt grafisk.

Her er det et tre som har fått en knekk.

Så disse forsiktige vekstene med noen blad ble bort i mot fargesprakende i sin skjørhet.

Var framom de to aspene, nå var trea helt nakne.

Disse har jeg fotografert mye til forskjellige årstider.

Oppe på haugen fikk vi fin anledning til å fotografere skodda som lå over fjorden.

Skodda gir stemning.

I dag var det min tur til å bli fanga av dråpene som hang fra greine.

Jeg fikk det for meg at jeg ville prøve å fange når dråpen falt.

Så den falt akkurat når jeg ikke knipsa.

Fant meg en ny grein og satte på seriefotografering.

Men ingen dråpe falt.

Gjett om denne greina ble fotografert mange ganger.

Men til slutt…

Ser du dråpene i fritt fall?

Fant en en liten vasspytt som måtte avbildes.

Så var vi nede igjen.

Taket på huset, fjellet og skodda blir siste motivet jeg poster i denne omgang.

Slike fototurer er bare så herlige.

Må få til flere i ferien min, for nå har jeg akkurat det.

Jeg har FERIE.

Ønsker deg en nydelig mandagskveld.

♥