Jeg har klarert for utbaking av smultringer, så skal et fruktbrød bakes ut og en deig med havergrynskjeks skal kjevles og stekes.
Alle tre deigene har stått over natta.
Tror natta viste at jeg har større stress i kroppen enn jeg tror.
For i natt hadde jeg riktig plagsomme drømmer. Sønnen min har en sterk vilje, og i natt ville han så mye som gjorde meg redd, mor mi gikk feil vei og jeg mista henne av synet og under en dørstokk krøp det fram fullt av insekt, noen var veldig store. Noen var mindre og kom i mengder. På arbeidsplassen skjedde mye over hodet mitt som jeg ikke hadde kontroll. Jeg skulle gå opp en trapp som hang ut fra en vegg uten å stå på bakken, da jeg tok tak i den reiv jeg den av.
Og enda var det mer, alt var strev og at jeg ikke strakk til.
Da er det godt å våkne og vite at det bare var en drøm.
Likevel, jeg er klar over at drømmene sier noe.
Utenom at jeg gjerne skulle hatt de neste to dagen hjemme, for det er mye som skulle vært gjort – så gruer jeg meg.
To dager skal ut å kjøre med mor og jeg vet ikke om jeg kommer meg opp til henne.
Tror det skal gå bra i kveld, sjøl om det er kommet et lag med sørpe.
Veien er så bratt at mange ganger om vinteren kommer en seg ikke opp uten firehjulstrekk og det har ikke jeg.
Men jeg må bare ta alt etter hvert og hva underbevisstheta mi driver med kan jeg ikke råde over.
Så nå skal jeg gå lystig til verks, kjevle ut deiger i takt med julemusikken.
Fant en julemusikk-kanal på NRK, men kanskje kan det bli mye.
Muligens må jeg finne meg en podkast.
Ha en nydelig dag, i dag er det svartsøndag. Fra gammelt var siste søndag før jul en dag en hadde lov til å arbeide i og den ble kalt svartsøndag.
Det nærmer seg. Jeg må nok til å lage meg en plan, ingen vei utenom.
Helga er nesten helt min.
Det vi si, jula sin.
Hva rekker jeg å bake, hva må ellers ordnes i…
Seks dager igjen.
To av de er brukt opp allerede. En skal alt være ferdig.
Lille julaften ønsker jeg å være ferdig.
Så må jeg nok pynte hos mor. Kanskje jeg skal ta med meg treet inn til henne i morgen, jeg skal overnatte for på mandag skal hun på sykehuset for å sjekke.
Jeg har lesset på med andre gjøremål, blant anna tur til optikker. Regner med at synet mitt har satt seg etter min operasjonen, og jeg kan nok ikke unngå briller.
Kjenner jeg sliter for mye med lesing.
Så da spørs det hvor mye jeg kan utsette mora mi for med denne byturen.
Tenkte å få gjort unna handlinga på vinmonopolet også.
I går, etter jobb, var jeg innom å hadde første julehandel.
Det vil si, jeg har kjøpt inn kveite og lutefisk.
Jeg utfører.
Det har vært for mye denne høsten.
Det er kanskje alltid mye.
For alle.
En kan ikke gjøre noe med det som skjer eller muligheter-.
En står igjen med to løsninger, ene er tankene. Men kan en tenke bort slitenhet, blir spørsmålet…
Og så kommer dette med å ta hensyn til seg sjøl, opp.
Litt av en floke dette.
Men dette skal opp på agendaen neste år.
Nå er det snart jul.
Jentene kommer hjem dagen før lille julaften, sønnen vet jeg ikke når kommer og faren kommer nok på juleaften.
Det blir bare oss julekvelden.
Første juledag har jeg bedt mor og lillesøster både til julefrokost og middag.
Ingenting er så koselig som en lang julefrokost.
Den er viktig.
Men da kan jeg ikke sitte lengre her, gjøremåla kaller.
Dager som går og dager å feire. Videre, videre, hele tida.
En kan vel ikke si at alternativet ville vært så mye bedre.
Kom hjem i går, da hadde det blitt natt.
Kulda hadde inntatt huset.
Vi kom fra Trondheim og eldstemann var med heim.
Vi hadde feira mellomste, hele 28 år er hun blitt.
Husker så godt da hun var liten, buttete og bløt.
En liten rose, men helt uten torner.
Snill og i en periode veldig sjenert, men likevel hadde hun også vilje og en stahet.
Det var etter yngste ble født at mellomste slutta i familiebarnehagen. Den hadde en grense på tre år.
Så hun begynte på dans for å motvirke sjenansen, og ellers var det en åpen lørdagsbarnehage som hun deltok på.
Dansen likte hun, men hun har fortalt etter hun ble stor at hun syntes det var urettferdig at hun skulle ut av huset på lørdagsmorgenen, mens broren kunne få være hjemme.
I dag er hun fortsatt snill og vet hva hun vil, men sjenansen har gått over for mange, mange år siden.
Vi hadde en hyggelig kveld, sjøl om lokalet også var kaldt.
Her er gjengen min, vi var seks stykker til sammen.
Det ble kinesisk, mye innbakt, jeg hadde vårrull til forrett, innbakt kylling til hovedrett og friterte bananer med is til dessert.
Etterpå dro vi innom et sted for å spille biljard, men det var fredagskveld og mye folk.
Så vi dro i stedet hjem til midterste og kjæresten, der han laga sjokolade med krem på til oss.
Det ble sent nok da veien gikk tilbake.
Det har vært noen dager med vær og føre.
Bilen, som jeg skrev om sist, sto pal fast i snøen.
Torsdags formiddag var det bare til å grave. Jeg fikk den løs, bare for å kjøre den fast på nytt.
Da hadde jeg kjørt sammen en stor haug med snø bak bilen.
Så oppgitt vil jeg si jeg var, men fikk den løs enda en gang.
Litt trist å kjenne at håndledda mine ikke tåler så særlig slikt arbeid, det går feil vei dette.
Da jeg var opp etter utført arbeid, kom traktoren for å brøyte. Bilen sto der midt i veien, men traktoren kom seg forbi, så veien ble brøyta opp, utenom der bilen sto.
Etterpå var det å dra på jobb, så til mor etter jeg hadde handla til henne. Ja, lillesøster ringte også, hun hadde fått rullestolen på skeive inni bilen da hun skulle ned til meg på biblioteket. Var ute for å hjelpe henne, og fikk det til.
Kom meg ikke opp med bilen til mor, måtte derfor parkere nedenfor det siste bratte stykket og dra med meg veskene opp.
Fikk laga gulrotsuppe til oss som siste post på torsdagen.
Neste dag skulle vi til frisør, heldigvis sa en nabo ja til å kjøre oss det lille stykket til salongen. Kunne ikke ta med meg mor ned bakkene til bilen min, den kunna fort endt med knall og fall.
Vi fikk klipt og oppgradert oss, før naboen kom for å hente oss tilbake.
Før jeg reiste, henta jeg flere poser ved til mor, hun fikk besøk på lørdag – men hun måtte ha ved til da.
I dag var det ikke så kaldt i huset da jeg sto opp, sov lenge og tenkte jeg fortjente det.
Etter og ha fyrt store deler av natta var det ikke så rart.
Men vannet, som så vidt rann ut av kranene da vi kom hjem i natt, rant fortsatt, men strålen kan kalles sildrende.
Var ganske redd for at det var borte da jeg sto opp.
Men det sildrer fortsatt.
Så det kan nesten ikke komme av at brønnen er tom, er den det vil det være krise. Regner med at elva er frosset til, slik at uttaket ikke er mulig å sjekke.
Men den andre muligheta er heller ikke bra, tenk om vannet inn til huset er i ferd med å fryse…
Huset har vært mye kaldt i det sist.
Jeg har vært nede for å sette på varme i leiligheta, jeg satte av all strøm da strømprisene føk i været.
Denne kampen mot ett eller annet hele tida er jeg bare så lei av.
Og for å komplettere dette, var også nettet nede da jeg sto opp i dag. Ikke fikk jeg satt på radio eller blogga, som tanken var.
Men ellers har jeg det bra…ha, ha.
Den dagen jeg skriver om at alt går på skinner og jeg har det supert, da gir jeg nok dere som leser, sjokk.
Føler likevel behov for å si noe om at jeg har det bra, på mange måter bedre enn mange.
Jeg har nok en balanse som gjør at jeg har det bra, men det er for mye av mangt som er krevende…og det er det jeg må finne ut hvordan jeg skal løse.
Men det er overhodet ikke synd i meg, jeg ønsker vel bare aksept og forståelse.
Ellers vet jeg ganske mye om sammenhenger.
Ønsker deg en riktig fin lørdagskveld og god søndag.
Da er jeg framme ved ferie nr. 2. Den som skal gi meg energi som skal vokse seg enorm, helt inn i himmelen.
Ble sent på kontoret i går kveld for å komme i mål.
I tillegg ble jeg stukket og hadde timene mine på biblioteket. Er glad for at jeg greidde å stå dagen ut.
Sa til henne som stakk, at jeg hadde ikke tid til å få problemer med stikket.
Nå står automatisk svar på mail, kom akkurat på at jeg glemte å stille inn telefonene.
Shit!
Får stikke innom å få gjort det.
Tenkte ikke jeg skulle på kontoret før 26. august.
Jeg fikk kalt inn til flere møte, sendt mailer i øst og vest.
Men rakk ikke alt det jeg hadde tenkt, prioriterte at ferien skulle starte NÅ.
Ferien der energien skal sankes og vokse.
Jeg kjører på med nye ting allerede i dag.
Eller mer en gammel ting.
Ikke ting da.
Min eldste.
Han fyller tre tiår i morgen.
Så det kommer en gjeng hit, de første kommer i kveld.
Akkurat nå ser det ikke slik ut. Men satser på en heidundrende dag med superkrefter og vulkansk arbeidsevne.
Ferietur og snart inn i et nytt tiår.
Husker min egen 30 årsdag.
Jeg bodde i Oslo.
Drakten eller antrekket jeg hadde, ettersittende sort jakke med knapper foran, litt slikt liv som ble bruka i skiftet mellom 1800-tall og 1900-tallet. Under hadde jeg sort miniskjørt med knapper i sida og under et sidt, gjennomsiktig blondeskjørt og tøffe boots.
Fra festen, ikke så lett å se antrekket.
Følte meg tøff.
Husker jeg ble sjekka opp av en 17 åring på nyttårsaften da jeg hadde det samme antrekket. Nå var ikke det interessant.
Følte heller ikke det var så ille å bli 30 år.
Helt greit liksom.
Siste høsten i Oslo, gåtur i Nordmarka.
Året etter var jeg gift og bodde i rekkehus og det var ikke så mye av den rocka meg igjen.
Nå er sønnen min blitt såvoksen.
Han har ikke sort, gjennomsiktig blondeskjørt – men opptatt av klær har han vært.
Så slik starter ferien min.
I gårkveld orka jeg ikke en gang å lage meg middag, så tok kvelden helt med ro.
Kjenner det litt i arma. Stikket.
Kvelden i går var min.
Nå må jeg til å virke.
Må ta meg en hodepinetablett, tror stikke har gått meg til hodet også.
– Jeg sier det bare fordi jeg bryr meg om deg, svarte han.
Og det er så klart både fint og godt.
Men det er ikke bare å kaste inn håndkleet midt i oppløpet. De har kanskje ikke med seg håndkle i oppløpet, de som er i gang med et oppløp…og hvorfor kaster en inn håndkleet egentlig…?
En liten digresjon.
I dag er det riktignok bare en hyggelig dag. Skal feire at mor fyller år.
89 år.
Første fødselsdag uten far, siden hun var ung.
Jeg skal bare kjøpe gave og handle kake først, men skal prøve å være der tidlig. Mellomste søsteren min har vært hos henne i det siste, hun har ferie.
Men døtrene mine, begge har flyttedag i dag. Yngste tar hele flyttelasset i dag. Mellomste og samboeren hadde første natt i ny leilighet i natt.
Først er det jobb på henne i dag og så nedvasking.
Og – opplevde i natt at noen hadde rappa en veske fra bilen da de snudde ryggen til, med mye dyrebart i.
Så hun har litt av en dag, har så vondt av henne.
Jeg vil gjerne ha vært der for å hjelpt begge, men det gikk ikke denne gangen.
Heldigvis har de begge kjærestene sine.
To flinke, trivelige gutter.
Og jeg, er midt mellom de to mest krevende dagene i sommer.
Bakkseterdagen har satt meg ut i flere dager, ikke uventa.
Nå er det siste arrangement igjen på museet.
Hovedarrangementet.
Vet at jeg må fungere, har ansvaret.
Håper bare jeg husker hvordan lydanlegget skal kobles og slikt.
Må kjøpe inn noen få ting til morgendagen.
Ellers står alt klart på kontoret, så jeg får henta i morgen.
I tillegg fikk jeg en antibiotikakur oppi dette. Må passe på ikke spise før en time etter tablett og ikke spise før to timer etter, fire ganger om dagen. Jeg liker ikke slike kurer. Men må man så må man.
Til uka skal jeg bare avslutte sommerens hendelser og starte et par prosjekt som skal være ferdig til høsten. Og så blir det vel et par møter.
Så er uka over.
Da er det FERIE!
Og ja – da ønsker jeg meg den deiligste sensommeren en kan ønske seg.
Helt på slutten av dagen, da vi fant kulpen i elva for avkjøling med noen svømmetak, hadde vi en liten diskusjon.
Var dette 30. gangen dagen ble arrangert…
Seterdagen har vært arrangert noen år.
Jeg reflekterte over dette, at først var jeg her med små barn og foreldra mine som møtte alle gamle kjente.
Nå har jeg rykka opp i øverste divisjon og møter andre som har levd en stund. Mens jeg ser på de unge som er der med de små barna sine.
Tidens malstrøm.
Da jeg kom opp til setra i dag var det ikke starta.
Bord og benker var satt ut.
Det er et velsmurt maskineri og bygdefolket deltar for å gjennomføre arrangementet.
Bygget midt på bildet blir satt opp hver sommer.
Der kokes det tradisjonelt gjennom dagen.
Melk blir kokt opp, først tas hvit ostemasse ut. Den blir satt i press.
Så fortsetter kokeprosessen fram til brunost.
Når dette er ferdig blir et gammelt vaffeljern lagt på ovnen. Ovnen er også gammel med ringer til å ta av. Det blir tatt bort ringer slik at jernet får plass og kan svinges over flammen.
Det blir ekstra gode bakels…eller vafler… som blir stekt her.
Her var min plass gjennom dagen.
Spurte medselger om jeg kunne ta bilde for å legge ut, fikk ja, men var ikke dyktig med å knipse.
En trivelig dame å arbeide sammen med.
Men skal innrømme at det nesten ble for varmt. Tror hjernecellene mine ble kokte.
Folk benka seg, det ble spist og snakka.
Sjøl traff jeg flere søskenbarn. Det var veldig hyggelig.
Så var årets nye aktivitet klar til å underholde.
Den var inspirert av Farmen, programmet som sendes på en elle annen kanal.
Folk bevega seg bort til skueplassen.
Flere lag var satt sammen med utgangspunkt i gårdene nede i bygda.
Først var det øksekasting.
Øksa ble løfta over hodet.
Så ble den kasta.
Og så var det spennende om den traff blink.
Etter dette var det å sage raskest gjennom en planke. Siste post var å holde bøtter med vann i, lengst, med armene strake rett ut til hver side.
Folk fulgte med og klappa. Til slutt ble vinnerlaget kåra.
Det blir solgt hjemmelaga rømmegrøt og spekemat i denne setra.
Grøtkokerne er tidlig oppe med å koke litervis av grøt.
Folk hygga seg over alt.
Været var helt fabulerende fantastisk.
Det blåste bra og det var godt, sjøl om en måtte holde godt på hatter og løsøre. Uten vinden hadde det blitt alt for varmt.
Nede ved elva var det også et yrende liv, badeliv.
Så var dagen over.
Folk rusla tilbake til nåtida.
Siste arbeidsøkt var i gang.
Stoler, benker, bord, kaffekanner, rømmebokser og andre ting som var igjen, ble kjørt på plass.
Så var dagen kommet fram til å låse seterbuene.
Men først, før man satte seg i bilene, gikk turen ned til kulpen.
Det å dukke seg ned i vannet, svømme, flyte, nyte…mens sola glitra i vannet…behøver jeg å si mer?
Og alle var enige om at det hadde vært en vakker dag, for akkurat det tror jeg alle var enig om.
Dagen hadde vært særdeles vakker.
Neste år kommer seterdagen igjen.
Så til dere som ikke var med i år, til neste år er en ny mulighet.
En liten hvil mens vaskemaskina durer. En kort landing i yndlingsstolen.
For i dag var det ikke mer å vente på.
I dag måtte jeg.
Her har jeg funnet fram det jeg skulle ta med.
Om du ikke ser hva det er, så er det altså svartsekk, bøtte, engangshansker, vindusvask og varmvatn.
Om jeg viser dette bildet er nok dette litt mer forståelig. Ikke så lekkert.
Døde og levende fluer, edderkopper og maur hadde samling inne i seterbua mi.
Slik kan den ikke vises fram.
Skulle tatt det tidligere i sommer, men når det ikke var gjort var det ikke mer å vente på.
Så i mange tyve grader var det bare å gå på med dødsforakt.
Og svetten rant snart i strie strømmer.
Det ble rundtvask light.
Plana var å være tidligere ute fra morgenen av.
Riktig slik ble det ikke.
Folk hadde begynt å komme opp.
En blir ikke like effektivt, men veldig koselig likevel.
Det ble satt fram, bygd opp og arbeidet med å få alt klart til morgendagen utenfor.
Jeg fikk meg en liten pause da jeg ble bedt på kaffe i en hytte like ved.
Det gjorde godt å få den pausen.
Tilbake fikk jeg vaska resten.
Duker, matten og slikt, tok jeg ikke med opp.
Usikker på om jeg skal legge det på.
Bua vil bli brukt til å oppbevare det som selges utenfor.
Vafler, sveler, kaffe og slikt.
Egentlig var plana å overnatte.
I år har jeg ingen av mine her, vi har brukt å overnatte.
Etter alt er klart er det en sosial stund med alle som hjelper til. Det bruker å være en trivelig kveld.
Jeg skal sjekke nasen min i morgen, etter pålegg fra sykesøster-søsteren min.
Jeg tok med sengetøyet som hadde overvintra, kopphåndkle og vaskefille, ned.
Da var nokså mange biler kommet opp.
Jeg fikk manøvrert meg ryggende ut av området.
Og så hadde jeg bestemt meg for at til tross for et regnskyll som kom deisende ned, skulle jeg likevel ta meg en dukkert.
Kjørte bort til vannet jeg var oppmed for noen dager siden og fikk dukka meg.
Det var veldig herlig med den lille svømmeturen.
Med en deilig følelse satte jeg meg i bilen for å kjøre ned.
Passerte to jenter som haika og tok med de ned til fylkesveien. De var overrumpla av regnet etter å ha gått et par dager i fjellet, så veien ble i lengste laget.
Nå skal jeg dra til mor.
Overnatter der, hun bor nærmere legekontoret og så får jeg besøkt henne også.
Og i morgen blir det seterdag og sikkert masse folk. Tror været blir perfekt for en folksom dag.
Varmt og overskya.
Den årlige seterdagen med ostekoking, rømmegrøt og mimrig om gamle dager, står klar for å passere.
