Lørdag i dag og lørdag om en uke er to forskjellige dager. Veldig forskjellig.

Om noen har sagt jeg skal få slippe jula i år, så her jeg nok blitt skuffa.

Det som er største problemet er at jeg virker så dårlig. I kombinasjon med tid, blir det en dårlig kombo.

Jeg tar svalestup inn i oppgaver for bare å oppnå mageplask.

Dette er trenden om dagen.

♦

Jeg skriver noen setninger og så er jeg i gang med andre ting.

Slik kan både lørdag og søndag gå -.

I dag er vi ved mandagen.

På radioen lover dem skikkelige glatte veier.

Ferieuka mi er over.

Om jeg skal tilbake til lørdagen, så fikk jeg stekt smultringer og havergynskjeks før jeg pakka veska og dro til mor. Hadde med en deig av rømmebrød. Mor har krumkakejern, en nabo hadde lånt det og skulle komme innom med jernet.

Da jeg kikka i posen var det ikke ledning der, så spørsmålet var hvor den hadde tatt veien. Naboen hadde brukt egen ledning.

Det er såpass lenge siden mor hadde laga krumkake, så hun huska ikke hvordan dette var.

Fant ikke noen ledning, så da var det ett håp igjen, takka…

Den sto hjemme hos meg, så deigen med tilbake igjen på søndag.

Lørdagskvelden så vi på julefilmer, spiste pizza og smaka på juleøl.

Jeg fikk vaska en maskin med klær for mor og hengt opp. Henta opp flere poser med ved, før jeg tok veien hjem etter slufsete sluddeveier på søndag.

Heldivis kom jeg meg opp hjemme og litt etter kom brøyteren, men i natt har det snødd igjen…

Jeg var glad da jeg fant ut at ledninga til takka kunne brukes, så da fikk jeg baka ut og stekt rømmebrød i går kveld.

Før jeg la meg fikk jeg skrevet lister over oppgaver jeg gjerne ville få unna meg før jula, mat som står igjen og lage og mat som skal kjøpes inn.

Hadde også en liste over jobb på jobb, men den ble ikke noe notert noe..

Fikk også rota sammen en kransekakedeig, av de skålda mandlene som hadde tørka et par døgn, før natta fikk komme.

Og i dag våkna jeg litt over seks, støvsugeren som sto midt på golvet, den virka dårlig i går, men det hjalp og få tømt posen. Da sugde den slik den skal.

Jeg skal innrømme at støvsugeren og jeg er ikke de beste vennene.

Fikk støvsuga teppet.

Jeg hadde en plan -.

Etter flere år tok jeg fram en dampvasker som jeg kjøpte…ja, akkurat, for flere år siden. Og den skal også kunne fungere til tepper.

Før helga fikk jeg vaska ned badet med det samme redskapet.

Så i dag har jeg fått unna meg dette og kunne krysse av på lista for rensa teppe.

Nå står glasset med lime igjen å drikke, ut å måke av bilen, dusje og akkurat nå skjønner jeg at jeg tulla… Tenkte å skrive at jeg skal smøre meg en matpakke, men det skal jeg da ikke – i dag er det julelunsj på jobben.

Denne uka, siste uka…nokså rart.

Siste uka på en arbeidsplass jeg har vært en del av i i 15 år.

Men ikke tid til vurderinger og følinger rundt dette temaet nå.

Jeg må være på plass til møte på Teams klokka ni.

Ha en riktig fortreffelig dag.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det banka på vinduet. Jeg så ut, der satt en kjøttmeis. Og jeg kjente den dårlige samvittigheten fikk meg til å reagere.

Jeg fikk henta fuglematen og fikk den ut. Hørte samtidig fuglesang fra trærne rundt og spekulerte på om de egentlig sang i bortimot ti minus. Eller var de så glade…

Slik kan en aktivisere tankene sine.

Jeg er midt i denne uka med ferie. Den har ikke vært effektiv, slik jeg så den for meg.

Trodde det ville bli et hvitt lag over tilværelsen, av mel.

Jeg fikk bakt noen brødsorter, tre typer for å være nøyaktig. Da sa kjøkkenmaskina takk for seg, med en røyksky.

Det vil si, den fortsatte å gå mens det røyk og røyk gjorde det lenge etter jeg har slått den av.

Får låne mor sine, en gammel Kenwood fra tidlig 70-tall og en eltemaskin. Jeg kjøpte min Kenwood i rundt århunderskiftet…sier kanskje litt om kvalitet, eller kanskje sier det bare noe om meg. For i i går greidde jeg å ødelegge vannkokeren, jeg skrudde den på uten å ha vann i den.

Ganske kjedelig, så vant med å ha den og bruke den.

Sannsynlig ingen vits å reparere noe av dette og det er irriterende.

Nå har det vært en jevn, kald temperatur, men i dag skal den stige og det er meldt snø.

Jeg skal om litt ta med både mine og mors føtter, ja, resten av oss også, til time hos fotterapeut.

Mor bor fortsatt i bratta, i verste fall kommer jeg meg ikke opp. Har kommet meg opp to ganger nå, fordi det var kaldt og sandstrødd.

Så dette er dagens spenning.

Men har snakka med en nabo, så har en backup plan, men likevel…

I morgen skulle mor til tannlegen, det er også meldt snø hele dagen…så den timen ble utsatt.

Det er nok tvilsomt det blir brøyta opp veien til meg også i morgen.

Så slik er det her.

På en måte blir jeg utslått når det blir så kavete.

I går skulle jeg på besøk og gledde meg til å se Heidis verden, men måtte bare utsette turen. Er liksom tappa av energi, tror kulde og strev er en dårlig kombinasjon.

Så da blir jeg fru Sporadisk her inne.  

Jeg fikk tømt noen hyller og vaska både oppå de og kjøleskapet og fyseskapet. Kan bare si det var på høy tid.

Ser tid og vei må til å tas inn i handling.  

Da ønsker jeg meg sjøl lykke til med kjøring, bil og komme fram.

Ønsker deg også en god vei gjennom dagen.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En god tradisjon kan ikke brytes, og den er å skrive her om midterste. Akkurat i starten av desember.

Gratulerer med dagen din <3

I dag skal du feire siste året i tjueåra dine.

Denne tida som går så for.

Jeg skrev om dagen din første året jeg blogga her, første året etter du passert tyve her og slik fortsatte jeg.

Så vil linke alle disse åtte åra, åtte linker for da du fylte 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28.

Og i år er du framme med ditt 29. år.

Du er en forundringspakke.

Uforutsigbar og lever med hjertet.

Sterk og sårbar.

Og du er modigere enn de fleste, ikke mange som legger ut på en reise helt alene som 20 åring.

Du kaster deg ut i livet uten fallskjerm.

Jeg er nok kanskje en av dine største fan med alle de små snuttene du legger ut.

Vil dele noen av de her i dag, lenge siden jeg har gjort det nå slik passer det bra syns jeg.

Deler fra Instagram, men da du la ut denne på TikTok , syns det var artig d fikk over 18k visninger.

Denne syns jeg er artig både musikalsk og fordi du viser noen av klærne jeg har laget.

Likte godt respons du fikk her, også på antrekket jeg har laget da du viste denne.

Og denne skriver du om en opplevelse da du var på reisa di, jeg hadde for så vidt grunn til å være redd.

Frustrasjoner du deler med denne.

Litt samfunnskritisk eller bare litt tull.

Og ellers er det mye en kan reflektere over, kommunikasjon for eksempel.

Mange flere ligger ute og jeg tror du vil fortsette med å produsere disse snuttene dine. 

Ønsket ditt er nok å kunne jobbe i en mer kreativ retning. Jeg håper så du skal klare å få til det du vil.

I dag har du dagen din, artig å se bildene du sendte av hvor fint du og din kjære har ordna.

Så veldig koselig ut.

Ønsker dere en veldig fin og god kveld.

Mange klemmer fra mamman din<3.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En ny dag som stormer fram, med sitt. Og en dag som er ferdig, også med sitt.

Det er stille i huset.

Vi ble sittende lenge oppe i natt, så film; «Jokeren».

Da var det kommet til sengetid for lengst, for min sin del.

Vi hadde blitt en til i den lille flokken, kjæresten til yngste hadde kommet.

Hadde laget og spist en rett som vi har nesten likt opp. En rett jeg fant her inne for veldig mange år siden og som jeg både anbefaler og deler.

Men som sagt, vi har laget den så mange ganger og når vi får den på fatet er det fortsatt like godt.

Tidligere på dagen foreslo yngste en tur ut.

Hun hadde plukka fram igjen fotoapparatet sitt og hadde lyst på en fototur.

Jeg var ikke tung å be.

Og sjøl om det regna og var skikkelig ufyselig, så var det vakkert likevel.

Deler bilder hun tok.

Jeg viser mine i neste innlegg.

Nå skal jeg straks gå i gang med en gammeldags søndagsmiddag, en jeg nesten aldri lager. Kjøttkaker.

I dag drar hele gjengen inn til mor hvor vi skal spise middag.

Det er Alle helgens dag og markering i kirka av de som er gått bort det siste året.

I sommer døde en av mors brødre, en onkel/farbror jeg satte veldig pris på. Skal ta med mor i kirka.

I fjor var ikke hun der da minnet etter far ble markert, for da var hun så syk at det hadde kunnet gått samme veien for henne også.

I går kveld var vi og satte lys på fars grav.

Livet og døden, slik er det. Og så har vi kjærligheten.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er mørkt utenfor. Kaldt ble det også. Dagen er definitivt over.

Jeg rulla nettopp dunken med papir og dunken med matavfall ned til veien.

Fikk rydda ut noe det ikke var håp for fra kjøleskapet.

Heldigvis har jeg lite avfall, matavfallet tømmes annenhver uke.

Jeg hadde i utgangspunktet bare en liten pose, nesten så en ikke bryr seg med å gå ned med det.

Lufta var blitt kald etter en fin dag.

Dro opp til setra i kveld.

Sola var gått ned på vollen da vi kom opp.

En nabo spurte om jeg ville bli med opp for å beise den ene fjøsveggen.

Den hadde lysna.

Etterpå så den slik ut.

Ellers lå setervollen slik den bruker.

Vi fikk også drukket litt kaffe og snakka.

Men det er tre vegger til som skulle blitt beisa, så vi snakket om å ta det en helg.

Før jeg reiste opp fikk jeg bakt rundstykker, men oppdaga det var tomt for poser å fryse dem ned i. Så her må jeg finne en løsning før jeg avslutter dagen.

Tror den avslutninga kommer snart.

Den friske lufta har gjort meg trøtt.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvordan skal ferieukene mine brukes, fire uker til disposisjon…eller, noen dager er brukt opp.

I fjor hadde jeg et overordna mål for ferien, det målet stranda etter noen få dager.

Så sjøl om jeg kunne brukt det samme målet, noe som i seg sjøl er forskrekkende (standby posisjon), tilsynelatende ingen utvikling…

Energien jeg søkte i fjor er for så vidt fortsatt et mål, men likevel er ‘lyssettinga’ endra seg.

Som et lettelsen sukk kan jeg også konstantere at det likevel har skjedd en utvikling på dette året.

Denne sommeren er samfunnet åpna opp, så slik er det mulig å reise.

Den første uka her var det snakka om at gjengen min og jeg, muligens faren, skulle dra på tur, henge i trærne og slikt.

Men både på grunn av slikt som skjer i livet, energinivået og været, ble de tankene droppa.

Vi skal likevel ha et par overnattinger ute, i gapahuk. Det er sønnen som vil at vi skal feire dagen hans slik – ikke på dagen, men litt etter.

Så er det konsert i Trondheim med Manu Chao.

Vurderte en Oslotur, men den må i så fall skje spontant…mest sannsynlig blir jeg hjemme.

Ut av det jeg ønsker er faktisk noe så kjedelig som rydding av hus.

Jeg ønsker meg turer, rekke å skrive og lese mer blogger, tegning, skrive, male…slikt.

Men det aller viktigste er å kjenne ro, ikke stresse en millimeter.

I dag er det møte med hjemmesykepleien som jeg skal være med på og en av dagene her går med på å et besøk på legekontoret med mor.

Og det er heller ikke bare å reise fra mor, sjøl om jeg ikke er hos henne hver dag.

Faktisk er det også en liten jobb å få omverden til å forstå og respektere og hjelpe til at jeg ikke skal brenne ut i det ansvaret jeg føler.

Og ikke minst må jeg finne ut sjøl hvordan, uten å bli “tante Sofie”.

Slik sett tror jeg at ferien har nok innhold.

Men det overordna målet er å samle overskudd i bøtter og spann.

Tror at høsten kan bli både heftig og full av innhold og omstrukturering.

Så fritt og så begrensa er ferieukene mine.

Og – jeg ser fram mot hver dag i glede.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vet ikke om jeg tar det helt inn. Kanskje jeg må klype meg i arma…

For i dag har jeg første feriedag.

Det er liksom som det ikke går helt inn, kanskje jeg skulle vært mer euforisk…

Har ei stille ro, på en måte, inni meg.

Og kanskje er de siste døgna også en årsak, for jeg hadde ikke anledning til å gå inn i en rolig fredag.

Lørdagen fortsatte i fart, nei forresten ikke i fart, men oppgaver hvilte på skuldrene.

Kjørte mellomste til mor, hun skulle overnatte, dekke bord og være der for å hjelpe til.

Her er hun og hun har ikke sovnet :).

Bestemte meg for å lage en kake, den ble først laget på søndag.

Yngste og kjæresten kom fra Trondheim, sliten og glade for å ha pakka og vaska ned leiligheten.

Dagen før hadde de endelig kommet over en leilighet som de hadde fått og som de ønsket å leie.

Dermed var flere floker løst opp.

Her er hun på feiringa til mor.

Vi alle samla oss etter hvert hos mor på søndagen.

Her er 90-åringen når selskapet begynner å nærme seg slutten.

Jeg kjente jeg har anlegg for å bli “tante Sofie”.

Siste kvelden kom det melding fra et av barnebarna, som hadde sagt hun ikke kom, om at hun kom likevel.

Og det at alle barnebarna kom var både hyggelig og fint…men maten var bestilt etter hvor mange vi var, så jeg ble bekymra om vi hadde nok mat.

Og neste dag når maten ikke var henta av den som hadde tatt på seg oppdraget til avtalt tid, da…

Jeg kjefta ikke, jeg sa heller ikke så mye, men jeg lot det skinne ørlite i gjennom at jeg var irritert.

“Tante Sofie” ble med meg hele dagen.

Det ble en arbeidskrevende dag.

Oldebarnet på fire år syntes det ble bråkete, for folk snakka, snakka høyt og ivrig om alskens tema.

For slik er vi, vi snakker.

Og kjærester som er kommet inn i familien kan også å snakke.

Ikke rart fireåringen syns det ble bråkete for lydnivået var høyt av all praten.

Tror folk hadde det bra.

Jeg kjempet min kamp med maten.

Jeg hadde som oppdrag å servere middagen sammen med et par av ungdommene, maten hadde blitt sølt ut i matkassene under frakt…så det rente utover benken og dryppet ned på golvet.

Vi var delt opp med forskjellige oppgaver alle.

Maten var uten smak, viltsausen smakte mel.

Retten til de som ikke spiste kjøtt var alt for salt og det var putta bacon i…

Risen i riskremen var ikke ordentlig kokt.

Og da vi senere pakka sammen, fant jeg ikke mateskene i isopor, som skulle leveres tilbake.

Det viste seg de var bært ned til veien og kasta i søpla.

Heldigvis var det ikke uopprettelig.

Så jeg gikk inn i en slags overkikador rolle.

Tror det kom av at jeg også var for sliten etter siste arbeidsuka mi.

Da vi var ferdig om kvelden la jeg igjen telefonen min.

Vi snudde slik at jeg fikk henta den. Mor hadde lagt seg, så vi skremte mor i samme slengen. Heldigvis fikk hun sovne etter vi drog.

Vi gikk også å la oss, sønnen som alltid legger seg til slutt, la seg først.

I dag våkna folk litt etter litt.

 ♦

Litt hyggelig når døtrene og den enes kjæreste kaster seg med på de Tibetanske ritene sammen med meg…og han sier at dette kan de gjøre når de kommer på plass i den nye leiligheta.

Så dro alle.

De to yngste skulle rekker seg opp til Trondheim for å skrive under kontrakta på leligheta.

Jeg sitter igjen med ferien min.

En så fri og overveldende følelser at den kan slå begge veier, i vill glede eller tungsinn.

For jeg har vært så vant til å være så kraftig under pisken at jeg nesten kan være i fare for å være ustabil.

Men det føles som gleden vinner.

For jeg har ferie.

Endelig er jeg i gang.

Og det uten en plan…eller nesten uten en plan.

Og det er godt.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Enda et nytt år, enda et år eldre. Og som en sier, alternativet er ikke så mye bedre.

Om et år blir jeg å betrakta som eldre.

Fryktelig rart.

Hit tenkte jeg nok ikke jeg skulle komme. Men jeg aksepterer og mye er greit med dette også. Det å bli enda mer voksen.

Og så er det veldig naturlig.

Kjente likevel et lite stikk når jeg ser på bildene fra Heim festivalen.

Det å være ung.

Hele gjengen min er der i helga.

Yngste ble kobla på med ansvaret for frivilligheta, dermed hyra hun inn både kjæreste, søsken og venner. Og som den stalkeren jeg er, henger jeg med på det jeg kan henge med på.

Alle tre har ringt å gratulere, de glemmer ikke sin gamle mor.

I går skrev jeg om en slags plan for dagen i dag. Det vil si, nå er dagen bikka midnatt.

Da jeg ba til selskap, fikk jeg svar fra den ene søsteren min som også var her og har feriert, at de dro hjem. Og det var da jeg kjente det, andre gjør som de vil – så hvorfor skal jeg drive å strekke meg for å få til noe…

Og nokså snart sendte jeg ut en ny melding om at jeg trakk invitasjonen tilbake.

Gjett om jeg var fornøyd med meg sjøl da, for det føltes så riktig.

Jeg sa i tillegg at det kunne være jeg stekte en kake og i så fall inviterte spontant.

Hun som fødte meg denne dagen syntes det var trist om det ikke ble feiring.

Så i dag våkna jeg til en dag helt uten krav.

Jeg hadde kjøpt meg en ingefærshot  som jeg drakk på senga mens jeg las gratulasjoner som jeg svarte på.

Været viste seg også fra en bedre side.

Så jeg kunne sitte ute.

Ofte kontrollerte jeg at skuldrene hang akkurat slik de skal.  

Fikk gjort øvelsene til de Tibetanske ritene.

Jeg var helt borte i tankene, tankene med å være, bare være i seg sjøl.

Men så klart, mor sitt ønske lå der…

Derfor gikk jeg i gang med nesten verdens enkleste kake.

Det skal sies den var krevende nok. Så til slutt sendte jeg noen meldinger og satte meg i bilen.

Tenkte vi kunne ha funnet oss en rasteplass, men det var litt for kjølig og mor har oftere besøk av hjemmesykepleien.

Derfor ble et kaffebord dekket der.

Vi ble bare mor, lillesøster og meg – så selskapet ble nett og lite.

Mor hadde lyst til å snakke om da jeg ble født.

Jeg fikk en gave, lillesøster hadde kjøpt matcha te med visp og kopp.

Det gleder jeg meg til å teste ut, har tenkt jeg skal gå til innkjøp av det sjøl. Så det var en gave midt i blinken.

Det ble en stille og rolig fødselsdag.

Og første delen, da jeg kunne bo inni tankene mine og tenke på at jeg er i gang med å lage meg et bedre liv, var fantastisk.

Syns det er en veldig fin gave å gi seg sjøl, at jeg skal lage meg et bedre liv.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Musikk og varme i skjønn forening. Dørene står åpne, det er sommer.

Jeg er bortimot amøbe.

Jeg lar alt passere.

Dagen er min og jeg gjør hva jeg vil med den.

Sola leiker med fingrene mine som fer over tastaturet.

Sola kommer i blaff, hvite sommerskyer tar seg en tur over det blåe hvelvet.

Noen småting gjør jeg, mens jeg lar tiden flyte.

Må la den flyte.

Er liksom litt i en egen boble.

– Av sommeren, musikken og amøbe tendenser i kropp og hode.

Har snakka med folk på telefonen.

Jeg har nesten ikke spist, men skal nå.

Mat er godt, nesten som jeg slukte den.

Stekte kalkunbacon, skar opp søtpotet i skiver og stekte i ovnen, med tomater og hvitløksbrød tll.

Jeg fikk gjort de Tibetanske ritene på ettermiddagen.

Er ikke kommet lengre enn til tre repetisjoner.

Fikk nesten to ukers pause da feberen inntok kroppen for litt siden. Så skal snart øke til fem repetisjoner.

I helga er det åpning på museet.

Denne helga er det et lag vi har tett samarbeid med som kjører opplegget.

Mindre aktivitet i år og jeg skal bare være der to søndager, de to i midten.

Her er plakaten for alle arrangementa.

Den sommeren her føles overkommelig, til tross for at vi starter uten ungdommer, som vi har brukt å ha til sommerhjelp.

Det er lørdagskveld.

Jeg tror jeg skal lage meg karameller, har lyst på noe godt å kose meg med.

Har ikke handla inn til helga.

Hva liker du å kose deg med en lørdagskveld?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi er framme ved en uke i juni, den andre. I dag skinner sola. Ellers har det bøtta ned.

Det har regna, regna og regna.

I går skulle sola komme en stund.

Uka gikk som i en eneste stor vannsprut.

Heldigvis forsvant piggene i halsen.

Datter og kjæreste kom utover slik som var bestemt, sjøl om det ikke ble noen reise.

Etter to overnattinger hos mor, der de hadde hjelpt til med smått og stor, kom de innom meg før dem reiste opp på sætra.

Neste dag lovte jeg å komme opp med grøt, for det føles så riktig.

Jeg kommer opp til tom bod.

Gikk ned til elva for å ta turen langs den, for tenker de har dratt ut med gummibåten de hadde tatt med.

Begynner å gå langs elvabredden.

Men hadde ikkje gått langt da jeg hørte glade rop.

Der kom de, bærende på gummibåten mellom seg.

Og yngste stråla over hele seg, over den fine opplevelse av å flyte på elva i en gummibåt.

Og dem var sultne, så da var det bare å få grøten på plass.

Ute begynte det å regne.

Men vi bestemte oss for å kjøre en tur innover til fjellet dit veien endte.

Veiene er smale og vi møtte litt trafikk og jeg fikk bruk for at speila kunne legge inn til sida på bilen.

Våt natur for forbi vinduene.

Yngste syntes det var artig å leika seg med lukkeåpning på apparetet. Og jeg låner gladelig bilder hun tok.

Tilbake var det bare å pakke sammen.

Våt båt skulle ned i sekken og begge to fikk rydda og pakka.

De skulle tilbake til byen til en kunstutstilling de ville ha med seg.

De snakka om det var rart å komme tilbake etter døgnet på sætra der de hadde starta dagen med å tenne opp i ovnen, lage seg mat og tatt en morgendukkert i kulpen nedenfor sætra.

Ett så fritt og godt liv.

En opplevelse for sjela.

♥